Gjennom et kalenderår er det en god del høytidsdager som er felles for de fleste nordmenn. Flere av disse høytidsdagene bærer preg av fest og glede. Vi feirer nyttårsaften, vi feirer 17. mai og sankthans – og flere andre merkedag.
Kirkeåret har også sine høytidsdager, blant disse er påsken, pinsen og julen de viktigste. Og uten tvil er julen den høytiden som flest mennesker feirer. Ikke bare i vårt land, men i hele verden. Julen er også den høytiden som preges mest av feiring og glede. Forventingene er høye og de fleste ser frem til jul i ukene før selve julekvelden.
Barnas jul!
Vi sier ofte at julen er «barnas høytid» fremfor noe annet, selv om voksne også stort sett ser fram til julehøytiden. Ikke sjelden snakker vi om at julen får oss til å kjenne oss som barn igjen. Barna har store forventinger til gavene de skal få. Voksne gleder seg sammen med barna når de er vilt begeistret for at de fikk «akkurat det de ønsket seg».
Voksne gleder seg nok mer over andre sider av denne høytiden. Selv om det er en del stress knyttet til alle forberedelser og innkjøp, så sørger de fleste for å få seg god avslappende dager med hvile og roligere tempo. Ikke minst god mat og timer med kos rundt bordet! Hyggelige samvær med familie og venner, gir rom for fellesskap og styrkede relasjoner.
Nyfødt glede
Det er få ting som fascinerer oss så mye som å se inn i ansiktet til et lite nyfødt barn. Både barn og voksne kan bli trollbundet av et spebarns latter og gråt. Mange synes de er vakrest når de sover. Uansett er det nesten umulig å være uberørt når en kommer nært et lite barn. Foreldre som holder sin førstefødte i sine armer for første gang, kjenner på en dyp glede og ærbødighet over miraklet som de har fått del i.
Jesus-barnet
Det er spebarnet Jesus som er sentrum i julens budskap.
Selv om rammevilkårene ikke var optimale, må Maria og Josef, som oss andre, ha kjent på den samme fascinasjonen over det lille menneskebarnet som var kommet inn i deres verden: deres førstefødte sønn, som gjorde dem til en liten familie. Opplevelsen av å bli betrodd omsorgen for en vergeløs liten skapning, som umulig kunne overleve eller vokse opp uten deres kjærlighet og daglige omtanke.
Ja, mye mer! Vår felles Far i himmelen, hadde lagt sin egen sønn i deres armer. Et menneskebarn som alle andre. En gudesønn som ingen andre. Sann Gud, sant menneske. Den sårbare lille gutten som var gitt oppdraget å redde verden.
Maria og Josef tenkte nok som alle andre foreldre: Hva skal det bli av denne gutten? Hvilken fremtid får denne kroppen? Krybbe, stall og fjøslukt, var ikke akkurat sikre framtidsutsikter.
Verdens frelser?!
Midt i enkle kår og en usikker fremtid, må englekorets radikale budskap ha dukket opp i Marias minne om og om igjen. «Du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. Han skal være stor og kalles den høyestes Sønn.»
Verdens frelser, er det mulig? Kan verden reddes fra ondskap og urett? Kan et lite barn frelse verden? Tvil og tro! Glede og uro! Forventning og håp! Maria og Josef må ha hatt mange tanker, mange samtaler og bedt mange ulike bønner.
Gledens høytid?
Tilbake til vår egen tid. Det nærmer seg julehøytiden 2019. Hvordan blir den? Blir julen så bra som vi håpet på? Blir det mye glede, latter og hygge? Jo, vi håper da det. Det blir sikkert en bra julefeiring dette året.
Om vi ikke alltid har Jesus-barnet plassert som midtpunkt i vår feiring, så drømmer de fleste om en fredelig jul, uten drama og konflikter. Uten krangling og skuffelser. Uten uro, bekymringer og nedturer. Vi ønsker oss trivsel, harmoni og glede.
God jul
Når vi ønsker hverandre god jul, så tror jeg faktisk at de fleste mener det. På ordentlig! Vi unner folk noen gode dager, for hverdagen kan være strevsom nok for mange av oss. Velsignet julehøytid sa de før i tiden, en måte en uttrykte at en ville folk vel. Et uttrykk for at en ønsket at Guds godhet skulle nå dem en hilste til.
For godhet er kjærlighetens hverdagsspråk, som står seg i gode og onde dager, på blåmandager og festdager. Utrolig nok koster godhet ingenting og kan både deles og gis bort. Gratis, uten forbehold om gjenytelser.
Gode Gud
I Guds verden handler dette om hans nåde. Guds evige godhet uttrykkes sterkest gjennom hans ubegrensede nåde. Den tar høyde for vår feil og nederlag. Den står seg i all vår synd og skam. Den er alltid tilgjengelig. Når vi bare ønsker å ta imot nåden. Når vi lengter etter tilgivelse, en ny begynnelse og varig gjenopprettelse.
Dette er Jesus, Guds sønn, sitt store oppdrag i vår verden, å minne oss om at vår Skaper og Far vil oss vel. Jesus kom som ambassadør for himmelens godhet. For å vise oss at Gud har gode tanker og planer for et hvert lite menneske på denne kloden. At hans gjenskapende kjærlighet kan forvandle alle som tar imot hans nåde.
Jeg gleder meg veldig til jul
Det er ikke alle som gleder seg til jul. Det er mange grunner til det. Alt for mange har opplevd så mange skuffelser at de ikke utsetter seg selv for å ha forventinger i det hele tatt. Da blir ikke høytiden en nedtur som tidligere. Det kjennes tryggest å legge forventningsnivået på et minimum.
Nytt fokus
Min oppmuntring til alle som tviler på om det blir en gledelig jul dette året, er å flytte fokus. Flytt det fra egne nederlag og feiltrinn. Fra andres kritikk og negative holdninger. Flytt det fra urealistiske forventinger. Flytt fokus fra eget følelsesmessig kaos. Sett fokus på julens hovedperson, Jesus Kristus. Fest blikket på den lille gutten i krybben. Bli fascinert og glad over hans blikk og varme.
Sjekk i Det nye testamente hvordan Jesus talte og levde. Du vil bli inspirert.
Tørr å se på den korsfestede Jesus, og prøv å forstå at han døde i kjærlighet til deg.
Bli fascinert av hans oppstandelse, som gir oss alle håp for fremtiden. Lytt til hans ord til deg: «Se, jeg gjør alle ting nye.»
Med ønske om en velsignet jul.
Bjørn Bjørnø
Pastor i Pinsekirken Nesodden