«Hjembygdens bakker blide, Herren velsigne dem!»
Disse strofene fra Herman Wildenvey har kommet tilbake til meg etter at jeg flyttet hjem fra København til Nesodden tidligere i år. Årene som generalsekretær for Nordisk Ministerråd, med base i København, var spennende og lærerike. Vi knyttet mange gode bånd både til venner og kolleger. Byen er lett å like, selv for småbrukere fra Nesodden. Men om borte er bra, er hjemme best.
Nå er vi kommet hjem. Jobben som leder av Kirkens Nødhjelp vil fortsatt bringe meg ut i verden. Men basen vil være i «hjembygdens bakker» på Høybråten.
Mye er forandret
På seks år er mye forandret. Det merkes på godt og vondt at Nesodden er i vekst. Men mye er også det samme. Kvalitetene ved å bo så tett på byen og samtidig ha fjorden, skogen, bygdemiljøet og de aller nærmeste rundt seg, kan ikke sammenliknes med noe annet.
I dette lokalsamfunnet har vi et stort potensiale for utvikling, men samtidig noen verdier vi ikke må miste på veien. Vekst er bra. Det gir bedre grunnlag får både offentlig og privat tjenesteyting. Frivillig organisasjonsliv får en bredere rekrutteringsbase. Et økende mangfold er også berikende.
Men Nesodden er en liten kommune i areal. Vi er begrenset av kystsoner på nesten alle kanter. Det er ingen sak å bygge ned, fortette og urbanisere. I løpet av få år kan bygda være lite annet enn en bydel i hovedstaden med massive bomaskiner, overbelastede grøntarealer, tettere trafikk og utarmede sosiale miljøer. Farene er til stede hvis vi vokser for fort. Som nylig hjemvendt nesodding synes jeg vekst-smertene er synlige på flere måter.
Balansert utvikling
Hvordan møter vi disse utfordringene som lokalsamfunn? Debatten går høylytt om sentralisering av skoler og boliger eller fortsatt satsing på bygdelagene langs kysten. Det er en debatt som bør engasjere oss alle. Jeg er en sterk tilhenger av en balansert utvikling av den strukturen vi har. Vi må bevare de unike kvalitetene vi har langs fjordene og i skogen. Det innebærer nok et lavere tempo. Til gjengjeld kan vi sikre oss at skolestruktur, vei- og transportkapasitet og miljøfaktorer holder følge med utviklingen. Vi forebygger vekstsmertene ved å sette farten litt ned og kanskje også dempe den voldsomme iveren etter mer vekst.
Utfordre vekstfilosofien
FNs bærekraftsmål står nå på hele verdens agenda. I Norge har vi nådd mange av målene. Vi har en viktig oppgave med å bidra til at fattigere land når sine forpliktelser. Men på ett punkt ligger vi langt etter: Vi har ikke en bærekraftig produksjon og forbruk. Skal vi klare dette, må vi utfordre tradisjonell vekstfilosofi. Kanskje ligger det her en nøkkel til en mer nøktern, balansert og klimavennlig utvikling for Nesodden? Mye avgjøres av kommunale og statlige myndigheter. Men her kan vi også som vanlige nesoddinger bidra. Lokalsamfunnet er jo oss. Sammen.