Anna og Leif fikk tre gutter i løpet av tre år: Arnfinn, Marius og Lars. – Vi måtte ha hjelp på jordet vet du, fleiper Leif. Det ble til en familie med stor arbeidsglede.
Leif Pedersen sitter i stua i huset sitt på Fjellstrand. Sola skinner inn gjennom vinduet og lyser opp vinterdagen. Stedet han bor kan rettmessig kalles hjemplassen hans, for her ble han født i 1939. Og siden har han bodd her nesten hele livet. Det er mye historie i veggene, og Leif er god til å fortelle. På gården her har flere generasjoner Pedersen bodd og jobbet. Leif forteller om faren sin, Josef, som var med og hjalp ham på jobb og kjørte traktor helt til han var 87 år gammel. Også barna til Leif og kona Anna har jobbet tett med Leif. Det er en arbeidsom familie og det virker som at alle deler den samme arbeidsgleden.
Møbelsnekkeren
Leif er kjent for mange på Nesodden etter et langt og innholdsrikt liv med mange jern i ilden. Han har blant annet vært arbeidsgiver for mange, både ungdommer og voksne. Og mange husker han fra butikken Torghandelen. Leif startet tidlig å jobbe og den første jobben var hjemme på gården hos faren hvor han hjalp til med å sette poteter og luke.
– Det verste jeg visste var å luke og plukke poteter, forteller Leif med et smil. Som 16-åring begynte han i læra som møbelsnekker hos Sørensen på Skoklefall. Der lagde han blant annet kjøkkeninnredninger og dører, men masseproduksjon av dører til borettslag ble for ensformig for den initiativrike arbeidskaren.
– Det var forferdelig kjedelig! forteller Leif smilende. Han jobbet også litt i møbelbutikken til Sørensen. Videre gikk veien til Gaza hvor han var i militæret, og da han kom hjem igjen jobbet han litt på gården ved siden av møbelsnekringa. Etter hvert ble det bare gårdsarbeid på Leif, og han så potensialet til å starte sitt eget firma og utvide virksomheten.
Grønnsakshandel og hagesenter
På den tiden forpaktet Leif mange gårder rundt på Nesodden, både Høybråten-gårdene, Granerud-gårdene og flere andre.
– Jeg drev ganske aktivt en stund med jordbær, poteter og alle slags grønnsaker, forteller Leif. – Jeg dro rundt til kjøpmennene og solgte. Jeg så hva de tok av pris og hva jeg fikk, og da tenkte jeg at jeg skulle starte for meg selv, sier Leif med et lurt smil.
Han kjøpte en lastebil og ansatte flere til å selge varene for ham, og så var forretningen i gang på Tangenåsen. Leif hadde et 8 meter langt bord til varene, og solgte hver dag utenom søndag. Boden på Tangen var god butikk og etter hvert begynte familien Pedersen med hagesenter ved Torghandelen, samtidig som de solgte grønnsaker på Tangen:
– Vi hadde jord, gjødsel, trær, blomster, alt egentlig.
Etter en stund ble salget av grønnsaker og gårdsprodukter flyttet til Torghandelen og der holdt Leif på til han fylte 75 år. I dag brukes lokalene til sykkelverksted.
Lange dager med jordbærplukking
Gjennom alle årene i arbeidslivet har Leif hatt mange ansatte. Både i butikken og på gårdene rundt omkring. Leif dyrket masse jordbær og hadde 100 jordbærplukkere i arbeid.
– Når jeg er ute og kjører nå, treffer jeg folk som sier: «Hei du! Kjenner du meg igjen?» Også var de 13 år da de plukket jordbær og nå er de 63, ler Leif.
Leif hadde arbeidsfolk på jordet som jobbet i to skift.
– Det kom 15 husmødre om morgenen og plukket fram til kl. 16, og så kom det ungdommer om kvelden. Det trivdes jeg veldig godt med, veldig sosialt og fint, forteller Leif og fortsetter: – Vi måtte jo plukke om søndagen også, selv om faren min ikke likte det. På mandagen ville jordbærene ha vært overmodne. På søndagene var det bare sønnene mine, Anna og jeg.
Livsledsager gjennom mange år
Leif fant seg ei kone som ikke var redd for å ta i et tak. Både Leif og kona Anna kommer fra arbeidsomme familier med forretningssans. Anna hadde vokst opp i Hallingdal og kom til Nesodden for å gå på realskolen i 1944. Hun bodde da hos en av onklene sine som var på Nesodden for å jobbe. Onklene var kjent som «Brødrene Hodnungseth» og reiste rundt i hele landet og bygde hus og restaurerte bygg. På Nesodden har de bygd Skoklefall kirke og mange hus på Tangen. Leif og Anna giftet seg og bodde en stund på Flaskebekk mens de bygde hus hjemme på gården til familien til Leif. Der bodde de sammen til Anna gikk bort for halvannet år siden.
Familie med arbeidsglede
Familien vokste og Anna og Leif fikk tre gutter i løpet av tre år: Arnfinn, Marius og Lars.
– Vi måtte ha hjelp på jordet vet du, fleiper Leif. Sønnene var tidlig med og hjalp faren.
– Jeg kunne ha med meg gutta ganske mye, for jeg hadde sånne jobber som de kunne hjelpe meg med.
Arbeidsgleden fikk de med seg tidlig, og alle tre sønnene driver nå for seg selv. Arnfinn har tatt over gården og driver som anleggsgartner, Marius driver treningssenter og sportsbutikken på Tangen og Lars kjøper tomter, bygger hus og selger.
– De er veldig arbeidsomme, forteller Leif. – Jeg tror ikke jeg vet om noen gutter som er så arbeidsomme som dem.
I tillegg til arbeidsglede har også konkurranseinstinktet gått i arv.
– Om vinteren hogde jeg tømmer i skogen for å holde meg i form, og da hadde jeg med meg Arnfinn. Vi hadde alltid konkurranse om hvem som kunne hogge mest.
Inspirerende å få det til
For mange er jobb bare en måte å tjene til livets opphold på, men for familien Pedersen må det være noe mer siden de legger så mye engasjement ned i jobben. Hva er det som motiverer og inspirerer?
– Det å få det til er en inspirasjon, sier Leif.
Og det har han virkelig gjort. På spørsmål om det er noe han har startet som ikke gikk så bra, har han ikke noe konkret svar. For å lykkes og få det til må man noen ganger satse stort, og det gjorde Leif:
– Jeg kjøpte to lastebiler, en varebil og to traktorer i løpet av noen år. Da var faren min sinna på meg for han mente jeg aldri ville greie å betale for alt det der, men det gikk.
Å velge hva man skal satse på er også en viktig del av livet som selvstendig næringsdrivende. Leif forteller at det er instinktet som avgjør hva han har startet med.
– Jeg har i alle fall godt instinkt når det gjelder forretning, og når det gjelder valg av kone, sier Leif og ler.
Selv om Leif har rundet 80, har han ikke trukket seg helt tilbake til pensjonist-tilværelsen enda. Sønnen Arnfinn har tatt over gården, men Leif holder fortsatt på med å selge ved. Etter et langt og aktivt liv har han fortsatt arbeidsgleden i behold.