En tirsdag i mars følger jeg åtteåringen til korøvelse med JOY i Misjonskirken. Klokka er litt over halv seks og det kryr av barn i gangen når vi kommer.
To hyggelige damer hilser min sønn med navn, og han setter selvsikkert skoene i garderoben og løper ned til ungdomsrommet. De barna som har vært tidlig ute har alt fått tid til å leke litt i det spennende kjeller-rommet, men snart føres hele flokken opp i kirkerommet.
– Vi er litt færre i dag på grunn av sykdom, sier den ene lederen, som ifølge min sønn er «Lekesjefen». Tross fravær er det godt over 20 barn tilstede. De stiller villig opp i korposisjon i trappene opp mot podiet og det er ikke få hender i været når det blir spørsmål om hvem som vil synge solo på den første sangen. To heldige får utdelt hver sin mikrofon og snart ljomer «Superhelt» utover hele salen.
I dag skal det øves inn tre nye sanger og barna får utdelt ark med de nye tekstene.
– Den var fin! uttaler noen av barna etter å ha hørt den første sangen.
Andrea Lyngroth Løseth leder barna gjennom de nye sangene. Vanligvis er hun med som lydteknikeren som sørger for å gi de små sangstjernene gode lydverktøy, men i dag fungerer hun også som korleder siden hoveddirigent Monica Mathisen ikke er til stede. Også Kari Henriksen er med som dirigent, får jeg snart vite. Disse får alle skryt for sitt høye musikalske nivå, at de ser barna på en god måte og er dyktige tilretteleggere for barnas musikalske utvikling. Barna lærer mye om sang og musikk og alle som har lyst får prøve å synge solo.
– Barna blir små stjerner og det er fint å se at de heier på hverandre. JOY synger på gudstjeneste et par ganger i halvåret og har også julekonsert der de synger julen inn. Av og til har vi «Talentiade» hvor barna får vist seg frem med sang eller instrumenter, forteller Anne Elisabeth Naper, «Lekesjefen», som også fungerer som leder for korets styre.
Hovedtyngden i JOY er barn i småskolealder, men koret er for barn helt opp til 12 år. De som ønsker får være med videre som sangere og hjelpeledere, og per i dag er det tre jenter på 12-13 år som er med som medhjelpere og fungerer som gode forbilder for de yngre barna. Andrea jobber med ledertrening for de eldste barna.
Etter ca en halvtimes sang-øvelse er det en lekepause nede i klubbrommet og mulighet for å få seg litt drikke. Noen spiller fotballspill, mens andre leker på det gymsalaktige gulvet. Det er godt å få brent av litt «krutt», ser det ut til, og snart «ringes» barna tilbake til salen ovenpå. Nå er det Bjørg Brosstad, som var med å starte barnekoret i Misjonskirken allerede i 1996, som deler barna inn i to grupper og organiserer en konkurranse med ulike typer rytmeinstrumenter. Snart er det en ny lek; nå handler det om å kjenne igjen hverandres stemmer: «Jeg husker ikke helt hva hun heter, men hun har rosa jakke!»
Fotballspillet i ungdomrommet er populært i pausen!
Både voksne og barn ler og morer seg over denne leken som også er en fin måte å øve på hverandres navn.
– Rekker vi en runde til? spør barna ivrig. Men nå er det Lekesjefen sin tur. Iført grisetryne og røde spiral-briller entrer Anne Elisabeth podiet. Nå er det klart for mer moro!
– Har noen lekt do-leken før? Klar, ferdig, gå!
Hele salen syder av latter og løpende barn som skal unngå å bli tatt i en variant av «stiv heks».
– Hvis noen har en lek som du vil at vi skal leke på koret en annen dag, kan dere fortelle det til meg! Dagens øvelse avslutter med «egg-klekke-leken».
Sett fra sidelinjen blir jeg virkelig imponert over voksentettheten rundt dette koret. Når en liten gutt virrer seg litt bort fra gruppa som øver inn nye tekster, blir han raskt fulgt opp av en av de seks lederne som er tilstede i dag. I tillegg til de allerede nevnte er Sølvi Lyngroth og Marit Igesund med.
– Det er viktig for oss at alle blir sett og at vi har dedikerte voksne som liker å være sammen med barna, får jeg høre.
Og mammahjertet blir sannelig betrygget av å se omsorgen som vises når et barn føler seg forbigått i en lek eller faller og slår seg litt. En som hoster litt ekstra etter den aktive leken får raskt servert et glass vann, mens ei lita jente søker trygghet på et voksenfang før hun igjen er tilbake i den livlige leken.
En prat med Anne Elisabeth Naper
– Det har vært kor i Misjonskirken i mange år, men det siste året har det kommet til veldig mange nye sangere. Hvorfor det, tror du?
– Barnekoret JOY leverer godt musikalsk og har en høy trivselsfaktor. Vi får ofte tilbakemeldinger som «skulle ønske det var kor hver dag hele uken». JOY har åtte engasjerte og dedikerte voksne ledere som alle gjør en stor innsats for at barna skal ha trygge, morsomme og musikalske tirsdager. Men Joy er mye mer enn et kor. Vi har blant annet vært på konsert med Alexander Rybak og vi har hatt med barna på Rush Trampolinepark. Vi ønsker å være et lavterskeltilbud med mye lek og moro, og vi vil bygge opp et varig og godt miljø for alle barn og unge som har lyst til å være med. Kontingenten er svært lav, for at flest mulig skal kunne være med. Vi har fremdeles en overvekt av jenter, men det er stadig flere gutter som starter i koret. Tjueni barn er med nå, men vi har fremdeles plass til flere!
– Fortell hvordan en vanlig øvelse ser ut.
– Øvelsene er tirsdager kl. 17.30-18.30 i Misjonskirken på Alværn, og så har vi leker og moro frem til kl. 19. Innimellom har vi danseinstruktør som lærer oss bevegelser til sangene. Nå skal vi også begynne med rytmeinstrumenter. Siste øvelsen i hver måned feirer vi bursdager for barna som har fylt år i løpet av måneden som er gått. Da er det boller til alle og bursdagsmuffins til bursdagsbarna.
– Dere arrangerer også vennekvelder og overnattingsfest. Fortell litt om det!
– Hvert semester har vi en populær overnattingsfest med kino, leker og grilling av marshmallows på bål om kvelden. Barna synes det er utrolig morsomt å overnatte sammen med over 20 venner! Det er vel ikke den natten de sover flest timer, men det er en stor opplevelse. I tillegg arrangerer vi vennekvelder hvor barna kan invitere med vennene sine til en minikonsert, leker og pizza eller pølser. Disse tirsdagene er populære og vi får gjerne nye medlemmer i koret etter en slik vennekveld.