COVID-19 diskriminerer ingen, og kan ramme alle. Allikevel er det noen som rammes hardere enn andre.
Da de offentlige skolene i Bulgaria stengte dørene i midten av mars, måtte vi også stenge vår skole. I likhet med mange andre europeiske land, innførte Bulgaria nasjonale og lokale reiserestriksjoner og andre smittevernstiltak for å hindre spredningen av viruset. De bulgarske myndighetene gikk likevel enda lengre når det gjaldt romanifolket, spesielt ved å isolere dem innenfor bydelsgrenser.
I Fakulteta satt politiet opp kontrollposter for å hindre uautorisert inn- og utreise fra bydelen. Situasjonen for mange familier i Fakulteta var desperat før koronaviruset brøt ut, og situasjonen ble ytterligere forverret i krisen. De elendige sanitære forholdene, kombinert med overfylte hjem, fattigdom og begrenset tilgang på helsetjenester, gjør romanifolket i Fakulteta særlig utsatt for viruset.
Diskriminering
Kalina Vassileva, en bulgarsk talsperson for romanifolkets rettigheter, sa at hun så på karantene i romani-nabolagene som «diskriminering og politiets uforholdsmessige undertrykkelse av innbyggerne». Medier i flere europeiske land, samt Amnesty International, støttet opp om Vassilevas synspunkter. Natt til tirsdag 28.april åpnet de Fakulteta igjen, og alle politiets kontrollposter ble borte.
Den 14. mai ble den nasjonale nødsituasjonen opphevet, og i stedet ble den erklært som en tilstand av nød-epidemi. Sykehusene åpner opp for andre behandlinger, og parkene åpnes for bruk av alle. De fleste av de anti-epidemiske tiltakene er fortsatt gyldige: To ukers karantene for alle som kommer inn i landet gjenstår. Skoler og barnehager forblir stengt, i tillegg til kjøpesentre og innendørs restauranter.
Inntekten er sperret
I den nåværende konteksten har mange romfolk mistet kildene til daglig inntekt og står overfor redusert tilgang til sosiale ytelser, noe som ofte er blitt vanskeliggjort av karantene. Levebrødet deres er tradisjonelt avhengig av daglig eller sporadisk arbeid i den uformelle sektoren, for eksempel å samle inn og selge skrapmateriell, småhandel, grave i søppelfyllinger, samt søke etter mat i søppelcontainere eller tigge. Uansett kilde, er denne vanlige inntekten for øyeblikket sperret på grunn av sosiale distansetiltak.
I mellomtiden fokuserer sosiale støttetiltak fra myndighetene bare på folk som mister formaliserte, vanlige jobber. Men siden romfolket hovedsakelig har vært aktive i den uformelle sektoren, er de helt ekskludert fra disse nye korona-relaterte sosiale støttetiltakene. Uten inntekt eller sosial støtte står tusenvis uten penger til å kjøpe mat. Til tross for dette er opinionen i noen land imot å bruke penger på matutdeling til romfolket.
Ekstra støtte til familiene
Vi har derfor som bidragsytere bevilget ekstra støtte til spesielle tiltak for å hjelpe familiene. Slik situasjonen er i skrivende stund tømmes vår aksjonskonto fortere enn den fylles, noe som vil by på store utfordringer i tiden fremover. Selv om vi i Norge er rammet av nedstengninger og permisjoner, har vi de beste odds i verden til å komme oss gjennom denne pandemien med gode muligheter for fremtiden. Det er ikke en naturlov at de svakeste blant oss skal være de som går ut som de store taperne. Det er vår plikt som har mulighet til å hjelpe å gjøre hva vi kan for å redde liv og sørge for god livskvalitet også for de fattige barnefamiliene. Hadde økonomien vært sterkere hadde vi kunnet hjelpe langt flere familier. Det er ikke viljen det står på, men bevilgningene.
Vi roper om hjelp, men samtidig må vi huske å takke deg som støtter oss, og rose deg for den hjelpen du faktisk er for mange. På grunn av din hjelp, har mange det langt bedre i dag.
Selv om den nødvendige hjelpen for å hindre smittespredningen fra myndighetenes side uteblir i Bulgaria, har Aksjon Søppelberget i samarbeid med Europa i Fokus vurdert hva vi kan gjøre. Siden immunforsvaret er svært dårlig hos romfolket er alle veldig utsatte, og dødsfall har forekommet i Fakulteta. Derfor er det sendt penger til innkjøp av smittevernsutstyr.
Vi blir helt maktesløse når verden blir slått i bakken på denne måten. Og ofte er det de svakeste som blir hardest rammet. Vi som i denne situasjonen, på tross av alt, er blant de heldigste i verden, kan virkelig være stolte over å kunne hjelpe andre.