Sommeren er på hell, og de fleste av oss er kommet godt i gang etter ferien.
Den store spenningen hos førsteklassingen er over, og det er jo ikke bare de små som har startet på ny skole. Høsten er en tid hvor mange starter på nye skoler og nye studiesteder. Høsten er en spennende tid for så mange.
September er på mange måter som en bonusmåned, for da kan vi høste bær, sopp og egne grønnsaker. Det er på høsten vi får igjen for innsatsen i kjøkkenhagen.
I Opptur pleier vi å ha en artikkel fra en av årsskriftene til Nesodden historielag («Sopelimen»). Her fortelles det om noe som en gang var. Kanskje tenker mange at det som var, ikke har noe betydning for det som er. Men da jeg kom over artikkelen «Ulvemor fra Jaer», slo det meg at det er jo dette det handler om nå, og sånn vil det fortsatt være.
Artikkelen handler om «Akela» (Mary Elise Horgen) som var speiderleder på Jaer. Hun delte sin store interesse for speiding med barna, og hun ble et forbilde for mange gjennom et langt liv.
Noen mennesker som Akela setter spor etter seg, og sporene er der selv om personen ikke er iblant oss lenger.
Akela hadde noen visdomsord:
«Speiderveien er menneskeveien.»
«Du må hver dag forberede deg selv.»
Hvem var det som betydde noe ekstra for deg i oppveksten, og som ga deg en god retning i livet? Hva var det som gjorde den personen spesiell, hvilke holdninger og egenskaper? Det kan være lurt å stoppe opp og tenke litt rundt det iblant.
Det er lett å tenke at gode forbilder er noe jeg har, og ikke er. Men er det slik? Kan det være slik at noen faktisk ser på deg og meg som forbilder?
Etter å ha levd noen år, vet jeg noe om mine sterke og svake sider – og hva det er lettest å fokusere på. Det er i alle fall lettere å se sine gode sider når andre forteller oss om dem. Kanskje det hadde vært lurt å rose hverandre mer? Det å få ros og det å oppleve å bli sett som den man er, det gjør faktisk veldig godt. Det er ikke noe galt i det å ta imot anerkjennelse.
Jeg tror faktisk vi betyr mer for andre, enn vi selv tror. Å være en som heier på andre, er samtidig å være et godt forbilde. På den enkle måten kan vi alle være et godt forbilde.
Kjære leser, jeg ønsker deg en riktig god høst!
Vennlig hilsen
Alf Edvard Berggren
Redaktør