Per Johnsen er en mann mange på Nesodden kjenner til. Det har gått 50 år siden han flyttet til halvøya, og engasjementet i lokalmiljøet har vart like lenge. Nå har han akkurat passert 80 år, men er fortsatt aktiv og står klar med en hjelpende hånd både for familien, så vel som på julegrantenning på Fjellstrand, og i menigheten Pinsekirken Nesodden.
Per er født og oppvokst i Halden, og bodde der til han fikk jobb på KrF-kontoret i hovedstaden.
– Jeg kom til Oslo da jeg var 25 år. Eller, man kan vel kanskje si at jeg kom til Nesodden, for det var ikke mange dagene før jeg begynte å fly på besøk her ute, sier Per med et smil og kikker bort på kona Bjørg Johnsen, som sitter ved siden av ham.
Per og Bjørg traff hverandre på KrF-kontoret der de jobbet begge to.
Etter hvert giftet de seg, og siden har de fått tre barn, fem barnebarn, fire bonusbarnebarn og ett oldebarn. Som nygifte bodde de et par år i Oslo før de tok over barndomshjemmet til Bjørg på Fjellstrand.
Giftet seg inn i grunnfjellet
Det at Bjørg kommer fra Nesodden var nok avgjørende for at de bosatte seg her, men det var også to nesoddinger som fikk Per til Oslo i utgangspunktet.
– Per Høybråten og Daniel Kristiansen jobbet for at jeg skulle bli ansatt i KrFU, forteller han.
Så han hadde allerede litt kjennskap til stedet og folket der ute før han traff sin kommende kone.
Per er godt fornøyd med valget om å flytte til Nesodden.
– Jeg har trivdes veldig godt på Nesodden! Jeg har truffet mange hyggelige folk og fått mange gode kontakter, langt utover familie og menighet. Jeg sørget for å gifte meg inn i grunnfjellet, sier han med et lurt smil og kikker bort på kona igjen.
Bjørgs familie har bodd på Nesodden i minst tre generasjoner og hun har stor slekt på Nesodden.
Variert engasjement
Per har en imponerende liste med ting han har engasjert seg i, både i jobb og på fritiden. Etter job-ben på KrF-kontoret har han blant annet jobbet i Filadelfiaforlaget med salg og markedsføring, og drevet informasjons- og undervisningsarbeid i Energiverket på Nesodden og sentralt. I tillegg har han hatt et stort engasjement på fritiden.
– Menigheten har vært det viktigste jeg har engasjert meg i, også med tanke på familien, men det har jo vært en god del annet også, forteller Per.
Han har vært varamann på Stortinget i tre perioder, sittet i kommunestyret på Nesodden i 16 år og vært med å starte Pinsevennenes Barne- og Ungdomsutvalg, som han var leder for de første 10 årene.
– Jeg skjønner ikke at du har hatt tid til å være hjemme! utbryter Bjørg og ler.
Siden Per har hatt en travel hverdag utenfor hjemmet, har Bjørg tatt seg av hus og heim for at det skulle gå rundt med en familie på fem.
– Det ble ikke så mye fritid, det var ikke så mye jeg så til ham, forteller hun om de travleste årene med mye reising i jobben.
– Det ble dratt store veksler på familien, det er klart, sier Per.
Pinsekirken og Fjellstrand
Per har engasjert seg i mange deler av arbeidet i Pinsekirken gjennom de siste 50 årene. Her har han vært engasjert i alt fra søndagsskole til konfirmantarbeid, misjonsråd, administrasjonsråd og lederråd.
– Jeg har vært med på det meste, sier Per med et smil, det eneste jeg ikke har vært er menighets-søster og pastor.
I menigheten har Per og Bjørg engasjert seg i flere ting sammen som ektepar og som familie med barna. Sang og musikk har vært en del av deres felles interesse, og de var med i menighetsmusik-ken i mange år. De har også vært med på Formiddagstreffet fra begynnelsen.
I tillegg til å være aktiv i menigheten har Per også hatt mange roller ellers i lokalsamfunnet på Fjellstrand. Det har blitt mange julegrantenninger og juletrefester i samarbeid med Fjellstrand vel opp gjennom årene.
– Johnsen, ja det er han ved døra, sier Per og ler litt, det har blitt et begrep etter hvert.
Å sette spor
Noe av det som er felles for alt det Per har engasjert seg i, er organisering og kommunikasjon.
– Relasjonsbygging med folk har gått igjen i de fleste jobbene, forteller Per. – Men jeg har jo ikke noen skole i den retningen. Jeg har gått livets skole, sier han med et smil.
Hva er det som motiverer og engasjerer ham til å bruke så mye tid og krefter på dugnad og frivillig arbeid?
– Det har jo vært et ønske om å være noe for medmennesker.
Per trekker frem det å gjøre noe fornuftig, og å sette spor etter seg, som viktige faktorer for at det han gjør kjennes meningsfylt.
– Med søndagsskole, barnearbeid og ungdomsarbeid er du med og viser vei, være til hjelp for folk. Det har vært viktig å være en positiv bidragsyter i lokalmiljøet.
Også Bjørg inspireres av å være til nytte for andre mennesker.
– Det er jo veldig inspirerende og hyggelig å være med på ting, forteller hun. – Å kunne hjelpe til så lenge du kan er jo veldig hyggelig. Det er praktiske ting som jeg er med på. Praktiske ting, det er noe for meg! sier Bjørg og ler.
80-årsjubileum
Det er tydelig at Per har satt sine spor i mange av relasjonene sine. I anledning 80-årsdagen dukket det opp mange hilsener fra folk han har kjent tidligere i livet som han ikke forventet oppmerksomhet fra.
– Det kan jo tyde på at de har satt pris på en! sier Per og ler.
Dagen ble feiret med familien og ble en fin markering av jubileet.
De siste årene har aktiviteten avtatt noe, men ekteparet har ikke lagt seg på latsiden av den grunn.
– Nå har jeg jo trappa ned, forteller 80-åringen.
Allikevel var både han og kona med på Cafe Creare hver tirsdag i Pinsekirken, og de hjalp til å organisere andakter på Nesoddtunet frem til koronapandemien brøt ut.
Jobber best på kommando
– Jeg pleier å si det sånn at jeg jobber best på kommando nå, sier Per og smiler, jeg stiller opp der det er behov og jeg får spørsmål om å hjelpe til. Så har jeg jo vært heldig med helsa, at den fortsatt tåler en støyt, forteller han, og fortsetter: – I dag har jeg malt en dør som unge Johnsen skal ha inn i lysthuset sitt. Vi prøver jo alltid å være til hjelp der vi kan. Så lenge man har barn og barnebarn er det alltid noe som skjer. Jeg var jo til og med på dugnad i barnehagen på Ellingstadåsen for jeg var så mye der borte, sier Per med et smil.
Trening for kropp og sjel
Per og Bjørg har de siste årene begynt å trene på Energihuset treningssenter. Der er de fast to til tre ganger i uka.
– Det bidrar jo til at helsa er god, forteller Per, det er en allsidig trening der borte, det går fra tærne og helt opp i hodet, sier han og ler.
At ekteparet skulle begynne å trene på et treningssenter i starten av 70-årene var ikke planlagt.
– Egentlig var det vel helt tilfeldig, var det ikke det? sier Bjørg og ser bort på Per som nikker bekref-tende. – Vi skulle bare bort å kikke, sier hun.
– Vi kjenner jo Pedersen-gutta, fortsetter Per. – Og når de begynte på et nytt sted tenkte vi at vi måtte dra bort å se hva dette var for noe. Så ble vi så hyggelig mottatt der borte av de ansatte, og enden på visa var at vi gikk ut med medlemskort i hånda, forteller han med en latter.
Siden har ekteparet vært trofaste kunder, og de har fått mer ut av det enn bare trening for kroppen.
– På Energihuset har vi truffet mange mennesker som vi ellers ikke hadde truffet. Så det sosiale nettverket har jo blitt mye større. Det har vært en åpning for gode samtaler og nye venner.