Slik lød refrenget på en sang barna våre sang i barnekoret da de var små. Det var en skikkelig gladsang som handlet om at man alltid kunne finne en grunn til å feire noe.
Det kunne være en ny sykkel, en mistet melketann, den første blåveisen, en fjær i hatten, en ny venn, en vakker vinterdag eller et varmt sommerbad. Det var ikke grense for hva man kunne feire. Og feiringen trengte ikke å være noe ekstraordinært, det handlet først og fremst om å få øye på og glede seg over de små og store positive hendelsene i hverdagen.
Ikke minst i disse urolige tider kjenner jeg at jeg trenger noe som løfter meg opp og gir meg et glimt av glede midt i alle vanskeligheter. Vi trenger energien fra lysglimtene for å klare å holde ut det vanskelige og vonde. Alle har vi noen faste hendelser gjennom året som vi liker å feire. Det er fødselsdager og andre merkedager i familien, det er 17.mai og jul osv. Uansett hvordan dagene feires, er det en del av vår kultur – og dermed noe det er viktig å invitere våre nye landsmenn inn i. Ikke for at de må feire på samme måten, men for å gi dem del i det som betyr noe for oss.
En god venninne jeg har bakte alltid kringle til sine barns fødselsdager, en nydelig hvetekringle med makronfyll og glasur. Nå er det barnebarn og svigerbarn hun baker til, enten på selve dagen eller når de møtes for å feire den. Det er utenkelig å feire fødselsdager i den familien uten hennes kringle!
Slik lager de fleste av oss våre egne tradisjoner. Før jul er det mange som har en eller annen adventskalender. Selv har vi en julekrybbe med så mange figurer at vi kan sette til en hver dag gjennom hele adventstiden. Det er sauer, hyrder og engler, vismenn og kameler, og selvsagt en stall der Josef og Maria kommer på plass de siste dagene før jul. Jesus selv blir lagt i den tomme krybben først på julaften. Slik synliggjør vi det som skjedde i Betlehem.
I påsken er det gule kyllinger og påskeegg stappfulle av påskegodt som gjelder. Det er appelsiner og gule lys. Noen har en tradisjon med å blåse ut innholdet i eggene, lage eggedosis og farge eggeskallet, eller kanskje male på de nykokte eggene til påskefrokosten.
For en god del år siden fikk jeg en idé til hvordan jeg kunne lage et påskealternativ til julekrybben. I et blad så jeg et bilde av det de kalte en påskegrav.
Men går det an å pynte med en grav, et sted for sorg og død, smerte og atskillelse? Ja, det gjør det, for Jesu grav er også stedet for oppstandelse og nytt liv, for glede og jubel.
Selve graven er laget av steiner som danner en hule. Jeg fant en fin rund stein som passer perfekt til å være steinen som ble rullet foran inngangen. Graven blir satt på plass i bokhyllen tidlig i påsken med steinen som stenger åpningen. Den peker fremover mot det som skal skje og blir et viktig symbol gjennom den stille uken. Skjærtorsdag kommer et lam på plass oppå graven, for den dagen spiste Jesus og disiplene det tradisjonelle påskelammet jødene slaktet til minne om at de slapp ut av fangenskapet i Egypt. Lammet er også et symbol på Jesus selv, han er Guds Lam som bærer verdens synd.
Langfredag er dagen for å plassere et kors ved siden av graven og så kommer det to vakter som de romerske myndighetene plasserte foran graven der de la Jesus etter at han var død. Romerne hadde hørt rykter om at Jesus skulle stå opp fra de døde, og ville forsikre seg om at ikke disiplene stjal liket for å få det til å se ut som det hadde skjedd.
Så kommer jubeldagen, påskemorgen, og underet skjer. Det blir et kraftig jordskjelv og en engel stiger ned fra himmelen og ruller steinen bort. Vaktene skjelver av redsel og blir liggende som døde. Tre kvinner kommer til graven for å salve Jesu kropp slik tradisjonen var. De ser også engelen som sier at de ikke trenger å være redde. Jesus har stått opp og vennene hans skal snart få møte ham.
Midt i påskekos med kyllinger og påskeegg hjelper disse enkle figurene oss til å ha fokus på det som er grunnen til at vi har en påske å feire.
Det finnes mange fine påskesalmer som sterkt og tydelig vitner om det som skjedde i Jerusalem og hvilke følger det har for oss i dag, men jeg fikk lyst til å hente frem en annen sang fra barna var små. På en enkel og hverdagslig måte får den frem påskens viktigste budskap:
Oppstått er Jesus! Hurra, hurra!
Han lever, han lever, han lever nå!
Tom er graven i klippen,
vet noen hvor mesteren er?
Klærne hans ligger der han ble lagt,
men selv er han ikke der.
Glade takker vi Herren.
Takk Jesus, at døden ble kort.
Vi skal få leve hos deg en gang,
du tar oss fra døden bort.
Oppstått er Jesus! Hurra, hurra!
Han lever, han lever, han lever nå!
Ja, det er virkelig grunn til å feire at Jesus lever!
God påske!