En solfylt dag i mai tar jeg turen til Hokholt gård for å høre om hvordan de bruker deler av jordene sine til andelslandbruk. To trivelige damer møter meg i åkeren. Åkeren strekker seg utover et stort område langs Fundingrudveien.
Yanitsa Simeonova og Ineke Zaat er godt i gang med dagen og har allerede rukket å få jord under neglene etter dagens arbeid i åkeren. I dag planter de blant annet ut persille. Yanitsa er bonde og bor på gården. Ineke er gartner og er god på dyrking av grønnsaker. Sammen har de hovedansvaret for andelslandbruket på Hokholt gård.
Dyrker grønnsaker sammen
Så hva er egentlig andelslandbruk?
– Konseptet går ut på at vi dyrker grønnsaker sammen, forteller Ineke og fortsetter: – Vi har samlet i alt 70 mennesker som vil være med. De betaler på forhånd om våren, og så begynner vi med å kjøpe frø og å så innendørs. Senere planter vi ut og dyrker grønnsaker sammen. Vi har mange dugnader, og det er kjempekoselig, sier Ineke med et smil. – De som er med liker å spise økologisk og å være med på dyrkingen.
De 70 andelshaverne er for det meste fra Nesodden og hver må jobbe seks timer dugnad i året.
– Det er noen som kommer oftere, og noen familier er her hver uke, men vi regner med at folk har sine vanlige jobber og barn å ta vare på, fortsetter Ineke.
Å bli andelshaver er åpent for alle og Hokholt andelsgård har ingen tilknytning til noen religion eller noe livssyn. Da det ble startet andelslandbruk på Hokholt, var det bare to andre steder i Norge som holdt på med dette. I dag er det ca 80 andelslag i Norge.
Gartner og bonde
Ineke er gartner og begynte med andelslandbruk på Øverland gård i Bærum i 2006.
– Det var det første andelslaget i Norge, forteller hun. Ineke er fra Nederland og der var det i 2006 allerede mange andelsgårder.
– Dette passer enda bedre for nordmenn, for i Norge har man dugnadsånd. Det har vi mistet i Nederland for lenge siden. Det med dugnadsånd hjelper veldig i andelsbruk, forteller Ineke.
Yanista er fra Bulgaria, og hun og mannen er bønder på Hokholt gård. Hun hadde ikke noen erfaring med gård fra før, men hun har dyrket mye gjennom hele livet.
– Jeg gikk på en økologisk naturbruksskole i Telemark, forteller hun. – Jeg har alltid dyrket, og da jeg vokste opp hadde vi selvforsyning og dyrket all maten vi trengte selv.
Seks år med grønnsaker
På Hokholt gård startet de opp med andelslandbruk for ni år siden. De har hatt noen år med pause, så i år blir det sjette året med høsting av grønnsaker.
– Det er folk her som har vært med helt fra starten av. Det er helt fantastisk! forteller Yanitsa. – Og i år er det også mange nye med. Det er veldig mange av dem som er med i år som har lyst til å lære å dyrke, så det blir litt som opplæring. Folk som jobber på kontor synes det beste de kan gjøre er å komme hit og jobbe med kroppen og med jorda. Og så er det mange som kommer på grunn av barna, at barna kan få se hvordan man tar opp en gulrot.
Et godt fellesskap
I år har det vært stor pågang av andelshavere på Hokholt.
– Nå er det fullt, og noen står på venteliste med tanke på neste år, forteller Yanitsa. Hun og Ineke forteller om hvordan andelsgården ikke bare er et sted man produserer grønnsaker, men også et sted man kan finne et fellesskap og nye venner.
– Jeg synes 70 andelshavere er et fint antall, for blir det flere enn det, blir det ikke noen vennekrets av det, sier Ineke. Fellesskapet er en verdi de setter høyt.
– Det er veldig fint at vi sitter sammen og spiser under dugnadene, og vi snakker om alt mulig rart, forteller Ineke. – Hvis noen forteller om en sykdom de har, så vet kanskje noen andre om en medisin som kan hjelpe. Tilsammen vet vi mye!
– En av mine store motivasjoner for å være med handler ikke bare om å dyrke, men også om fellesskapet, sier Yanitsa og fortsetter: – Det er bærekraft i det også, sosial bærekraft. Det er viktig å være en del av en helhet og høre til. Da blir man mer lykkelig.
Tillitsbasert
Selv om det er Yanitsa og Ineke som organiserer dyrkingen er andelshaverne helt avgjørende for at det skal fungere, og hele systemet er tillitsbasert.
– Det er vi som har hovedansvaret, sier Yanitsa. – Vi organiserer hvor plantene skal være, fortsetter Ineke, før Yanitsa tar ordet igjen: – Vi organiserer dugnadene og så kommer deltakerne når det passer dem. Når de vil, hvor mye de vil, hvis de vil, sier Yanista med et smil. – Vi sjekker ingenting, vi sjekker ikke hvor mye de høster og om de kommer på dugnad.
Mangfoldig grøde
Hver uke gjennom sesongen får andelshaverne en e-post med en høstemelding om hva de kan høste fra åkeren. Hvis man ikke tar alt man får tilbud om, kommer det på høstemeldingen uka etter. Da jeg spør hvor mye grønnsaker man får med seg hjem, kommer svaret kjapt fra Yanitsa:
– Man får en hel pakke, man får ikke bare grønnsaker. Vi har beregnet at en andel er til en person, uti fra hvor mye en person spiser hver uke, forteller hun og fortsetter: – Det vi har erfart er at man får mer enn det man klarer å spise i løpet av sesongen. Det er veldig varierende hvor mye grønnsaker man får, og folk deler risikoen med oss. Det er veldig stor temperaturforskjell mellom dag og natt, og det liker ikke plantene, så det er ganske krevende. Det er noe som blir bra ett år, og annet blir ikke så bra.
– I fjor var det for mye! skyter Ineke inn. – Noen av dem som hadde meldt seg på, trakk seg.
Det dyrkes 50-60 forskjellige grønnsaker og urter på jordene.
– Det er mange ting her man ikke finner i butikken, sier Yanitsa. For å plukke ut hva de skal dyrke, spør de hva andelshaverne ønsker og tar utgangspunkt i hva som var populært året før.
– Det er veldig basert på norsk kosthold, folk elsker poteter og salat, forteller Ineke. – Så vi har mye av det som er mest vanlig. Folk er forskjellige, så derfor dyrker vi mye forskjellig.
Bærekraftig landbruk
I tillegg til gode grønnsaker og et godt fellesskap, er det også andre fordeler med denne typen landbruk. Det er blant annet miljøvennlig da grønnsakene er økologiske og kortreiste.
– Det er viktig at man slipper all transport og innpakning i plast, sier Yanitsa.
– Vi pakker ingen ting, fortsetter Ineke.
– Ja, folk kommer og plukker selv, og man slipper å transportere det fra andre siden av jordkloden, forteller Yanitsa.
Samarbeid med Nesoddtangen skole
Både Yanitsa og Ineke ser verdien av å kunne dyrke egen mat og ha kunnskap om hvor maten kommer fra. Det blir stadig færre som dyrker maten sin selv. Andelsbøndene ønsker å inspirere også dagens barn til å dyrke grønnsaker, og å vise dem hvor maten kommer fra. Rett ved siden av andelslandbruket har de derfor en skolehage. Hver uke kommer 4. klasse ved Nesoddtangen skole med læreren sin og tilbringer dagen ute i åkeren. – Vi jobber med frø og planter og ser hvordan ting henger sammen, hvor matpakka kommer fra. Det er så gøy å se barna, de synes det er morsomt og trives godt med det vi gjør, forteller Yanitsa engasjert. – Vi prøver å inspirere dem til å se den store sammenhengen i det små!