Vandrer du rundt i de veiene på Nesodden hvor de tidligere sommerstedene var dominerende, vil du på noen portstolper fortsatt se de små skiltene med eiendommens navn samt gårds- og bruksnummer. Svært mange av disse skiltene er borte nå, men de fleste eiendommene har fortsatt et registrert navn, et bruksnavn.
Gårdsnummer og bruksnummer
All fast eiendom i Norge har en matrikkeladresse med gårdsnummer og bruksnummer. Matrikkel kommer av det latinske ordet «matricula» = liste. Gårdsnummeret angir den opprinnelige eiendommen, gårdsnavnet, også kalt hovedbølet. Det har naturlig nok et sterkt vern. På Nesodden var matrikkelen ferdig i 1839. Den inneholdt 31 gårdsnummer, og rekkefølgen er slik vi kjenner betegnelsene i dag, med Berger som nr 1 og Sandaker som nr 31. Ved fradeling (skylddeling) får nye enheter nummeret etter den opprinnelige gården (gårdsnummeret), samt et eget unikt bruksnummer. Har denne eiendommen et navn, er det knyttet til bruksnummeret, og kalles derfor bruksnavn.
Bruksnavn
Tradisjonelt har det vært første eier, kjøperen av den fradelte parsellen, som bestemte bruksnavnet. Dette fulgte både av skylddelingsloven fra 1909 og av den senere delingsloven fra 1978. I skylddelingsloven fra 1909 heter det: «Hvert nyt bruk, som fremkommer ved skylddeling eller nyskyldlægning, bør av eieren gives særskilt navn, som anføres i forretningen.»
Det kan se ut som det var mer eller mindre obligatorisk å registrere bruksnavn i matrikkelen frem til skyldelingsloven ble erstattet med delingsloven i 1980. Men dette vet vi ikke sikkert. Eierne kunne lage eller velge et navn selv, men enkelte kommuner hadde lister med forslag som eierne kunne velge mellom dersom de ikke fant på noe selv. Dette kjenner vi ikke til om var tilfelle på Nesodden. Bruksnavnet inngår normalt ikke i eiendommens offisielle adresse. Etter 1980 er det kun sporadisk at nye eiendommer gis bruksnavn, men det er fremdeles en mulighet eieren har.
Fritt fram
Under utparselleringen av eiendommer valgte de nye eierne fritt sine egne navn på eiendommen. Før sommergjestene kom hadde bruksnavnet ofte utgangspunkt i et gårdsnavn som «Haslehaugen», «Haslenesset». Men da alle sommereiendommene kom, ble det mer løssluppent. Det er ingen tvil om at det å finne et godt navn på sitt nye sommerhjem betydde mye. Ofte var det om å gjøre å finne et navn eierfamilien kunne identifisere seg med. Navngiverne lot seg nok også inspirere av hverandre. Mange navn ble derfor lik de som alltid har vært vanlige i norske hyttegrender, men vi finner også mer originale navn.
Det å få seg et feriested på Nesodden var selvsagt forbundet med ønske om sol, sommer og stillhet. Derfor ble denne gruppen naturlig nok stor. Her finner vi både «Morgensol» og «Aftensol», «Solbakken» og «Solheim», og ikke minst et ønske om kontrasten til byens ståk og mas, det ble derfor naturlig med «Lykkebo», «Fredbo», «Sommerro», «Hjertero», «Solro», «Enero» og «Kvila». Men litt liv skulle det selvsagt også være på sommerstedet, så flere eiendomsnavn ville fremheve åpenhet og selskapelighet. Antakelig som resultat av kreative hyggestunder kom navnene «Trivli», «Livlig», «Kos», «Hjerterom», «Tittinn», «Vel møtt» og ikke minst «Hygga».
Terreng-gruppen
Nesoddens varierende terreng og frodige vegetasjon ble også to store navnegrupper. I terreng-gruppen ble «Fjeldheim» en ener, men vi finner også «Bakkestua», «Bakketoppen», «Bergknaus» og hvorfor ikke «Everest».
Ikke alle som ønsket et sommersted på vår halvøy, kunne velge seg en plass langs sjøsiden. Der hadde allerede de velstående fra Kristiania etablert seg med store sommerhus og godt med uteplass. For mange ble derfor en mer skogsaktig tomt løsningen. Og eiendomsnavnene ble preget av det. Furua, som det må ha vært mye av, ga oss navnene «Furuknatten», «Furuåsen» og «Furuheim». Mens eika, bjørka og grana var bakgrunnen for «Eikås», «Birkely», «Bjerkebo», «Granheim» og «Granli». Eller hvorfor ikke like godt «Skogstua»?
Forteller du noen at du bor på Nesodden, får du ofte spørsmål om du har utsikt. Utsikt, og da selvsagt mot sjøen, er verdifullt. Derfor var det for mange viktig å fremheve dette, og vi fikk navnene «Utsikten», «Sjøblikk», «Fjordblikk», «Fjordglimt» og ikke minst «Fjordgløtt». Og noen gledet seg på eiendommen «Tjernsblikk», eller bare «Kikut».
Betty og Hollywood
En liten gruppe som ikke må glemmes er de enkle fornavnseiendommene, hvor vi finner «Karistua», «Haraldshaugen», «Bettybu» og «Karlsbo». Disse står i god kontrast til de spennende og mer frigjorte navnene som «Ship Ohoi», «Bloksberg», «Valhall», «Huldreheim», «Trollstua», «Carpe diem», «Chateau» og «Hollywood». I denne gruppen er det også naturlig å plassere eiendommen «Ugreia». Årsaken til dette spesielle navnet er bygningsmyndighetene på Nesodden. De gir først eieren av tomten en byggetillatelse, for deretter å trekke den tilbake. Dette førte til store problemer for eieren og byggherren. Saken løste seg til slutt, men navnet på eiendommen ble stående.
«Navnet skjemmer ingen» blir det sagt, men hva gjør en hvis den nyervervede drømmeeiendom har et navn som for eksempel «Helvete», mens en selv kanskje heller kunne tenke seg «Paradis»? Hvis ikke navnet er nedarvet, står en ny eier fritt til å velge et nytt navn, og fastsette skrivemåten.
På Nesodden Historielag sine nettsider finner du kart med gamle eiendomsnavn på Nesodden.
Kilde:
Sopelimen, Nesodden Historielag årsskrift 2021
Artikkelen er trykket med tillatelse fra forfatteren.
Sopelimen kan kjøpes i bokhandelen på Tangen eller leses på www.nesoddens.historielag.org