Slik lyder forordet i Helse- og omsorgsdepartementets strategi fra 2021 med fokus på eldre- og matomsorg. Mat kan være så mangt, ikke bare hva man spiser, men også hvordan. På Nesoddtunet sykehjem har man tatt de styrende makter på ordet og gitt ernæringsarbeidet et systematisk løft.
En lun novemberdag i ly av regnet treffer Opptur klinisk ernæringsfysiolog Ingrid Valheim Hagen ved Nesoddtunet sykehjem som har tatt seg tid til en prat. På bordet foran henne i vifteform ligger både stortingsmeldinger, strategier og direktiver.
Eldrereformen Leve hele livet løfter fram mat og måltider
– Leve hele livet, stortingsmeldingen fra 2018, har vært viktig, innleder Ingrid. – Selv om det har foreligget nasjonale retningslinjer om underernæring over tid, har det de senere årene blitt større fokus på den systematiske kartleggingen og oppfølgingen av ernæringsrelaterte utfordringer til hver enkelt pasient. Reformen trekker fram det systematiske ernæringsarbeidet, i tillegg til betydningen av det gode måltidet.
Kommunene har siden fått ansvaret for å sette regjeringens kvalitetsreform ut i praksis, der det også etterspørres innovative løsninger. Som alltid med ressursplanlegging blir det et spørsmål om hva som er prekært og hva som skal prioriteres i en allerede presset budsjettsituasjon. Da kreves kløkt til å holde øye på gevinsten ved langsiktige investeringer.
Underernæringssjokket
Underernæring er en kjent og utbredt utfordring blant syke og eldre. Forebygging og behandling av underernæring er viktig siden underernæring gir mange uheldige konsekvenser.
– Debatten i fjor var med på igjen å rette oppmerksomheten mot underernæring i helse- og omsorgstjenesten, forklarer Ingrid. – At over halvparten av beboerne på sykehjemmene rundt om i landet kan være i risiko for underernæring var det nok ikke alle som hadde tatt innover seg.
Debatten hun refererer til skjedde i NRK hos Fredrik Solvang som i beste sendetid i fjor høst kunne opplyse om at underernæringen på sykehjemmene hadde nådd nye høyder.
En ernæringsfysiolog til unnsetning
I kommunene har antallet kliniske ernæringsfysiologer økt betraktelig de siste årene. På Nesodden var det allerede i 2017 opprettet en prosjektstilling på sykehjemmet for en klinisk ernæringsfysiolog. I 2020 ble det opprettet en fast stilling på Nesoddtunet.
– Jeg kom inn i denne stillingen under pandemien for drøyt to år siden. Den første tiden var preget av smittevernhensyn og etter hvert vaksiner, forteller Ingrid. – Nå er det godt å kunne konsentrere seg om ernæring og fagutvikling – uten restriksjoner. Et viktig tiltak for å forebygge og behandle underernæring er å jobbe systematisk for tidlig å identifisere dem som er i risiko for underernæring eller er underernært, og sette i gang tiltak som er tilpasset den enkelte. Et godt tverrfaglig samarbeid er uvurderlig, og på korttidsavdelingen har vi tverrfaglig møte ukentlig, med lege, fysioterapeut, ergoterapeut, sykepleiere og helsefagarbeidere. Internundervisning og opplæring er en viktig del av arbeidet med å spre den ernæringsfaglige kompetansen, og jeg samarbeider tett med faglederne på sykehjemmet.
Matverter og suppetorsdag
Forskning viser at for mange pasienter er selve rammen rundt måltidene avgjørende for om de tar til seg nok næring. For de ansatte blir det fort til en kamp mot klokka å kunne holde beboerne med selskap til alle måltider. På Nesoddtunet sykehjem fant de sine egne, innovative løsninger på noen av disse utfordringene.
– Det startet med fagdagene om ernæring, sier Ingrid engasjert. – Det var da vi kom inn på tanken om matverter. Vi søkte og fikk midler fra Statsforvalteren til å ansette pensjonister som «matverter» i et pilotprosjekt. I tråd med reformen gjør vi på den måten bruk av seniorressurser/pensjonister. Vi var så heldige at vi fikk flere søkere enn vi hadde stillinger til i dette prosjektet. Hvis vi kunne, skulle vi helst ansatt dem alle. I høst har vi altså hatt to avdelinger med to matverter hver, som hjelper til med frokost og lunsj fra mandag til fredag. Matvertene bidrar med anretning og servering av måltidene, og med sin tilstedeværelse er de med på å skape gode og hyggelige rammer rundt måltidene.
Et annet initiativ er «suppetorsdag» i kantina på Nesoddtunet sykehjem hvor både beboere, pårørende og andre besøkende kan nyte suppe, vafler og kaffe i fellesskap. Bak tiltaket står Nesoddtunet, seniorkontaktene og rehabiliteringsteamet i kommunen. Her er det engasjerte frivillige som står for gjennomføringen, og det er åpent for alle.
Kanskje kommer kokken
I motsetning til en rekke sykehjem med nedlagte kjøkken, har man på Nesodden vært så heldig å kunne beholde det lokale produksjonskjøkkenet på sykehjemmet. Det gjør avstanden mellom dem som lager maten og dem som skal spise den kortere, og det kan være lettere å imøtekomme ulike ønsker og behov blant beboerne.
– Det hender til og med at kokken kommer på besøk til den enkelte, der det er behov for det, sier Ingrid.
På spørsmål om hvordan det ser ut fremover, forteller Ingrid til slutt at det gjenstår å evaluere, men at de så langt er veldig godt fornøyde med både matvert-prosjektet og suppetorsdag.
– Vi håper at vi kan fortsette med dette fordi vi ser hvordan det varmer på det menneskelige plan, og samtidig ser ut til å bidra positivt i arbeidet mot underernæring.