Når dette skrives har det i det siste vært kaldt om natten, sol om dagen og ganske lyst om kvelden. I tillegg har det snødd flere ganger, og i dag lavet snøen ned.
Noe som gjorde at jeg fikk flashback til barndommens nydelige snø-vintre. Ikke alle liker snø, men det bryr ikke snøen seg om. Den kommer når forholdene i naturen er til stede. Slik er det med regnet, sola, tåka og kulda. De kommer uansett hva vi måtte mene om dem. Noen ganger skinner sola til stor glede for oss alle, mens andre ganger regner og blåser familieselskapet i hagen bort.
Jeg hørte på et radioprogram nylig. Tema var hvordan mennesker i 50-60-årsalderen stadig prøver å sende signaler til andre om at de fortsatt er unge. Dette gjør denne aldersgruppen ved å kle seg og å oppføre seg som om man var 20-30 år yngre enn reell alder. Jeg tror de fleste liker å se yngre ut enn de er. Det er lett å identifisere seg med de yngre. For yngre har vi alle vært, og vi husker hvordan det var. Og ingen har vært eldre enn det de er…
Halvdan Sivertsen synger i en sang: «Vi vil leve lenge vi, men gammel vil vi aldri bli!». Men hva kan vi gjøre? Damen i radioprogrammet hadde et forslag: Når du er ferdig med en ofte travel og krevende fase i livet og er 50-60 år, så senk skuldrene. Innse at du ikke er 30 år lenger, det er ikke naturlig å prestere på samme nivå. Det blir faktisk naturstridig. Men du har livserfaring du kan dele med jevnaldrende og ikke minst den yngre generasjonen. Det å fortelle ærlig og sant om levd liv tror jeg de yngre setter pris på. Overlevering av kunnskap, erfaring og gode verdier mellom generasjoner fungerer ofte bedre i direkte samtale enn via skjerm. Det er våre skjermer i forskjellige størrelser som ofte hindrer oss fra den gode samtalen. (Det er riktignok mye bra med skjermene. Hvis vi makter å styre dem – og ikke motsatt.)
Hovedpersonen i den kristne påskefeiringen sa en gang «Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn». Om han hadde vært i blant oss i dag, ville han kanskje ha sagt: «Mennesket lever ikke av skjermer alene, men av…»
Like så sikkert som vi ikke kan styre sola, regnet og vinden, så kan vi heller ikke påvirke at vi blir ett år eldre for hvert år som går. Kanskje kan vi utnytte de positive handlingsrom vi tross alt har, selv om det er forskjellige typer «vær og føreforhold» i livet. Det kan bli til livsvisdom og glede om vi bringer mottoet «sammen skaper vi det gode livet» inn i våre relasjoner med våre aller nærmeste.
Opptur ønsker sine lesere en god påske – enten du er hjemme, ved sjøen eller på fjellet!
Vennlig hilsen
Alf Edvard Berggren
Redaktør i Opptur