Min familie og jeg flyttet til Nesodden på slutten av 90-tallet. For oss har tilgang til sjø og friluftsliv vært en viktig del av det gode liv. Denne halvøya, med sin rike tilgang til friområder og omgitt av sjø, ble derfor et naturlig valg.
Tilfeldig, og til alt hell, møtte jeg Ellen og Knud fra Nesodden Kystlag på den lille brygga på Alværn. Siden jeg var medlem av Forbundet KYSTEN, inviterte de meg med i lokallaget på Steilene. Her møtte jeg et inkluderende miljø med mennesker som delte den samme fascinasjon for kysthistorie og tradisjonsbåter, og ikke minst en sterk dugnadsånd.
Med økt internasjonalt arbeid, innså jeg at jeg ikke hadde tid til å ivareta mine to tradisjonsbåter, og gikk til anskaffelse av en seilbåt i glassfiberarmert plast. Da var det å rusle over til den andre enden av øya til et like integrerende fellesskap i Nesodden Seilforening. Den innsatsen disse frivillige foreningene har gjort for å tilrettelegge for oss innbyggere på Nesodden, er formidabel. Titusener av dugnadstimer er lagt ned for at denne perlen av en øy i indre Oslofjord skal være tilgjengelig for allmennheten.
For meg er Steilene et symbol på visjonen «Samhold for et bedre liv». Steilenes historie gir flere perspektiver på betydning av samhold. For et par hundre år siden var Steilene og den nære landsiden, befolket av fiskere. De opplevde et blodslit uten det sikkerhetsnett vi tar for gitt. Historien om «fiskeenkene» er et godt eksempel på hvordan samholdet og direkte støtte blant nesoddingene gav et bedre liv til de uheldige som hadde mistet partner og livsgrunnlag. Da øygruppen ble kjøpt av Østlandske Petroleums Compagnie, som lagringsplass for parafin, representerte Steilene starten på et industrieventyr, en stor arbeidsplass og et lite lokalsamfunn som optimistisk pekte mot den nye tid. I dag ligger all denne historien tilgjengelig i form av bygningsmasser og mer eller mindre skjulte detaljer. En rusletur på Steilene med noe av dens historie i bakhodet, er et godt grunnlag for refleksjon som setter våre trivialiteter i perspektiv.
Siden 1970-80 tallet har kommunen og de nevnte foreningene utviklet øya til en lett tilgjengelig friluftsperle som til og med er prisbelønt. Du kan komme hit med kajakk, egen båt – eller du kan få skyss fra den lille brygga ved Alværn. Kommunens Uteskole, Oslofjordens Friluftsråd og Seilforeningen arrangerer tilbud på Steilene som hvert år gir mellom ett og to tusen barn og unge gode opplevelser og mestringsfølelse. Det er fantastisk å høre hvordan foreldrene til disse barna trekker frem egne gode minner fra de var små og selv deltok på disse aktivitetene. Det samarbeidet kommunen har inngått med Oslofjordens Friluftsråd vil sikre at Steilene blir tilgjengelig for enda flere enn i dag og at den lille havna på Alværn, som siden 90-tallet har ligget skjermet for vær og vind, fortsatt vil gi tilgang til denne naturperlen for kommende generasjoner.
Det gode liv er kombinasjonen av opplevd mestring, støttende sosialt fellesskap og muligheten til å se sin situasjon i et større perspektiv. Barn og unge får i dag erfare dette på Steilene, og det er sjelden at et sted betyr så mye for så mange. Innbyggernes tilgang til Steilene, er uvurderlig. For meg er aktivitetene som drives på Steilene i dag og øygruppens historie et meget godt eksempel på hva vi sammen kan gjøre for å skape det gode liv for hverandre.
