Det er ingen tvil, høsten er her og naturen forbereder seg sakte men sikkert til nok en vinter.
Bladene faller snart av løvtrærne slik at trærne skal tåle snøfall, bærbusker slutter å gi bær og alt roer seg ned. Soppelskere har virkelig kunnet storkose seg med eventyrlige soppforekomster denne høsten.
Jegerne gleder seg til høstens jakt og å høste av naturen er en naturlig ting. Grønnsaksdyrking, bærplukking og jakt har rett og slett vært en forutsetning for menneskelig liv på jorden. Mange opplever at dette skaper en indre opplevelse av ro når vi på den måten finner vår plass i skaperverket.
Nylig var vi noen dager på hytta og opplevde soloppgangens vakre og gyldne farger over setervollen tidlig om morgenen. Det gjelder å nyte høstfargene mens vi har dem. Veldig mange på halvøya vår setter stor pris på de mange vakre solnedgangene som vi har, de er stadig forskjellige og deles mye på sosiale medier.
Tidlig i august var jeg på en utekonsert i strålende sol med Roland Utbult. I en av tekstene til Roland synger han: «Gjør min sjel vakker.»
Disse fire ordene har festet seg hos meg. Det er jo ikke alltid vår sjel (det vi tenker, mener og sier) er like vakker. Det kan virke som naturen ofte er mer i balanse enn det vi er. Det å tenke at en skulle tenkt, ment og sagt det annerledes, er vel noe vi alle har kjent på. De som er gode mot meg og sier gode ord, gjør en forskjell i mitt liv. Roland synger: «Du som gjør havet spennende og rikt og som forvandlet vann til vin. Jeg ber deg bare om et mirakel til, gjør min sjel vakker.»
Den siste setningen: «Jeg ber deg bare om et mirakel til, gjør min sjel vakker.» Den fortjener noen refleksjoner.
Jeg ønsker deg en vakker høst
Vennlig hilsen
Alf Edvard Berggren