Ny praktbok om Nesodden kirke på vei!

Nesodden kirke er hele 850 år i 2025. I den forbindelse har Opptur kontaktet journalist og forfatter Ann-Turi Ford som har tatt et dypdykk i kirkehistorien på Nesodden.

– Du har fått i oppdrag å skrive en historisk beretning om Nesoddens middelalderkirke gjennom 850 år.

– Jeg fikk egentlig ikke i oppdrag, det var mer at jeg ga meg selv oppdraget. Så fikk jeg overbevist menighetsrådet om at det burde lages en praktbok til jubileet med «alt» om kirken – og at jeg var den rette til oppgaven, hehe … Jeg er jo utdannet grafisk formgiver, jobber som journalist, har skrevet seks fagbøker – hvorav flere lokalhistoriske – og jeg driver et lite forlag. Det var fra første stund klart for meg hvordan boka skulle være og jeg har nesten følt oppgaven som et kall. Dessuten er både jeg, barna mine, mamma og de fleste andre i slekta mi på morssida både døpt, konfirmert og gift i Nesodden kirke, så langt vi kan se.

– Mange bøker om kirker består av artikler om ulike kirkerelaterte temaer, skrevet av fagfolk. Mitt ønske har i stedet vært å intervjue disse fagfolkene og formidle tingene litt nærere og uten så mange faguttrykk. Jeg ville lage et overflødighetshorn av kirkehistorie, lokalhistorie og fortellinger. Ved siden av de fantastiske fagfolkene har jeg, og min fantastiske samarbeidspartner Espen Tjernshaugen, pløyd gjennom relevant litteratur, arkiver. Jeg har også intervjuet en rekke lokale folk som har informasjon om kirkens historie. Det skal både være interessant å lese historien tvers gjennom og lett å finne fram til spesialinformasjon. I hovedfortellingen kan du lese om kirken fra starten og fram til i dag, og så er det spesialkapitler om alt fra kirkegården, steinene i kirkemuren, mytene og kirkens orgler med mer. Historien om pinsekirkens tilblivelse på Nesodden er også med.

– Med hjelp fra konservator Eivind Bratlie har jeg gått gjennom kirkens gjenstander – og funnet uhyre interessante ting. Eivind har faktisk også rettet et par feilkategoriseringer. Jeg har lagd en omfattende gjenstandskatalog, og kataloger over alle kjente prester, klokkere, kirkeverger, organister og så videre. Dette skal bli den store «alt du trenger å vite om Nesodden kirke»-boka. Det er mange flotte bilder, ikke minst Leiv Bjerves fotografier, fantastiske illustrasjoner av Selma Enoksen, arkivbilder, privatbilder og ulike faksimiler.

– Hvordan oppleves det å arbeide med en slik omfattende oppgave?

– Jeg liker godt store prosjekter, og dette er jo virkelig en gedigen jobb. Utenom min halve stilling i Amta og mine andre faste oppdrag, har jeg holdt på med kirkeboka for fullt siden høsten 2020. Jeg hadde også permisjon fra journalistjobben i et halvt år. Nå gjenstår bare sommeren før boka går i trykken 10. september. Den skal lanseres med et knallbra heldagsseminar i Nesodden menighetshus lørdag 26. oktober, arrangert av «Disen Kolonial» ved arkeolog Sjur Harby. Prosjektet hadde ikke latt seg gjøre uten Espen Tjernshaugen. Han kan tyde de merkverdigste håndskrifter fra 1600-tallet og er et ekstraordinært forsker- og historikertalent. Av lokale har også flere, ikke minst Harald Lorentzen, kommet med viktige bidrag. 

– Kan du si noe om forholdet mellom innbyggerne og kirken som trossamfunn og myndighet – har det forandret seg på 850 år?

– Det har det jo, folk går ikke i kirken slik de gjorde før. Presterollen har ikke den samme «dømmende autoriteten» som den en gang hadde. Fram til for kanskje hundre år siden gikk jo nærmest alle i kirken. Fortsatt har nok mange, kanskje de fleste, en «navlestreng til kirken» som sokneprest Christian Sonefeldt formulerte det. Før krevde kirken mer av folk, oppmøte, kollekt og moral. I dag er kirken nok mer på tilbudssiden. Og når det røyner på, som i kjølvannet av 22. juli, viser den seg fremdeles som en bærebjelke i samfunnet.

– Når en fordyper seg i historien finner man ofte historier som kan være nye og spennende, har du noen eksempler på dette?

– Mange! Vi, særlig Espen, har virkelig kommet borti de mest forunderlige historier! Et bittelite eksempel er da jeg nylig gikk gjennom tingene i safen i sakristiet, da kom jeg borti en fortelling jeg ikke ante noe om. Fire gjenstander i sølv kunne vitne om at man i mange år jobbet for en egen kirke på Fjellstrand, en oblatbolle, to vaser og ei kanne i sølv, med inskripsjonen «Fjellstrand kirke». Oblatbollen hadde i tillegg inngraveringen «TIL FJELLSTRAND KIRKE FRA FRK. TEIGEN». Det viste seg at en Klara Teigen (1887–1976) testamenterte gjenstandene til det hun håpet skulle bli en kirke på Fjellstrand. Helt fra 1930-tallet og til ut på 1970-tallet ble det jobbet for denne ideen. Detaljene, og frk. Teigens merkverdige livshistorie, er også noe folk kan glede seg til. 

– Ellers har Espen funnet fram til de mest merkverdige klokkere! Min favoritt er kanskje lærer og klokker Gulbrand Larsen Myhre. Han gjorde seg bemerket ved å skyte Nesoddens siste bjørn i 1793 – og ved et veldig uheldig valg av kone, nemlig henne som ble kjent som «Den onde kone» …

Da jeg var på Riksarkivet nylig, og siden fikk Espens hjelp til å tyde håndskriftene, dukket det også opp en helt ny prest i rekka, en fra før reformasjonen! Og vi fant en kilde til det instrumentet som var i kirken før det første moderne orgelet kom i 1877!

Vi har også greid å bli litt bedre kjent med folkene som eide kirken i de 120 årene den var privateid fra 1740 og framover. Ultraspennende!

– Opplever du at denne boka også er Nesoddens historie gjennom 850 år?

– Absolutt! Vi, aller mest Espen, har jo forsket fram temmelig mye nesoddhistorie som ikke tidligere er fortalt. Jeg tror alle historieinteresserte nesoddinger kan glede seg til denne boka!