Jeg sitter og nyter nykomlingen på terrassen min, en solgul skjønnhet med et vell av blomster -«Bidens». Og stukket inn i floret: en lapp merket «Strands gartneri – anno 1932». Vår egen gartner Strand, som jeg har kjent godt gjennom de siste 50 årene. Men historien fra 1932 ville jeg vite mere om. Og heldigvis fikk jeg avtalt et møte med ham innimellom alle hans gjøremål. Og slik gikk det til at vi møttes på familiens terrasse på Blylaget i Gartnerveien, en deilig julidag i 2021.
Men denne gangen var det overraskelsen «Bidens», som utløste en fornyet interesse for vårt stedlige gartneri. Og jeg fikk svar. Denne vakre planten blir produsert av Strand Gartneri fram til salgbare planter blir levert til Schrader, et system produksjonsplanleggerne hadde funnet formålstjenlig i samband med gartnerne.
Men vi starter med begynnelsen, årstallet fra lappen på planten: 1932.
Knut sier at årstallet var 1933 da Einar Strand fikk kjøpt den 40 mål store tomta som ble utskilt fra Nord-Krange v/Johan Grøstad. Eiendommen fikk navnet «Rosenhøi». Faren, som var utdannet på gartnerskole i Grimstad, var interessert i å starte med blomsterdyrking, og han etablerte seg på Blylaget. Etter hvert kom det til tre barn i familien, Knut, Ole og Bjarne. Og det var selvsagt Knut, den eldste født i 1934, som skulle føre bedriften videre, slik skikken var.
Så etter endt militærtjeneste i 1956 bar det til gartnerskole i Oslo og senere også to års studier på Landbruksskolen i Ås. Og Knut og faren driftet gartnervirksomheten godt. De dyrket også grønnsaker en periode, men det ble blomster som ble deres varemerke. Etter hvert måtte driften legges om. For selv om gartnere hadde gode dager, gjorde importvirksomhet det nødvendig å tenke nytt, og store investeringer måtte til. Fra 1980 til 1993 ble driften endret. Gamle drivhus ble revet, og i 1985 fikk Knut satt opp et drivhus på 1000 kvadratmeter. Og det mest revolusjonerende var nok rullebordene og halvautomatisk vanning. Nyvinningene ga bra utbytte.
I 1958 giftet Knut seg med Inger Tjernshaugen. De fikk tre barn, Tormod, Mona og Vidar. Og som den eldste ble Tormod utdannet ved Gjennestad gartnerskole for å være klar til å overta bedriften. Stor familie krevde større plass, og de valgte å rive det gamle våningshuset fra 1920. Så i 1959-60 og 1961 ble to nye hus tilført eiendommen. Rosenhøi hadde fått nye hus til begge generasjoner. Knut hadde nok å henge fingrene i.
Kiwanis
Knut Strand han hadde fortsatt stort overskudd til andre gjøremål. I 1970 satt noen ivrige menn og pratet sammen på Beverli på Hellvik. Resultatet ble at Kiwanis Club Nesodden var et faktum. Og pengene til sitt humanitære arbeid ble til gjennom «bruktbutikken på låven». For fra 1980 stilte Osvald Granerud låven sin til disposisjon for salgsvirksomhet av brukte møbler og ditto utstyr, og Knut var trofast med. Denne populære nyvinningen trengte etter hvert større plass både til varer og parkering. Så i 2005 ble Kiwanis flyttet til gamle E-verkets lagerhall, og alle flinke frivillige flyttet med.
Etter hvert måtte Knut nok en gang finne nye lokaler, og de har etablert seg på Fagerstrand. Det er alltid interessant å titte litt i hyllene deres, og da jeg tok en tur i juni 2021, så jeg en gammel Kiwanis kjenning, Knut Strand, som ryddet og ordnet i hyllene. Jeg spurte om han fortsatt var med i arbeidet. Og svaret kom på hans rolige, lugne måte med et smil: «Ja!»
I 2002 overtok sønnen Tormod driften av gartneriet, men Knut deltok fortsatt i det daglige arbeidet.
«Speider`n»
Knut ble tidlig med i speiderbevegelsen. Etter krigen kunne møtevirksomheten holdes på Jaer skole. Og etter hvert ble Knut patruljefører for rundt 20 gutter. Knut og gutta trivdes sammen med både friluftsliv og «knuter», og senere ble han troppsleder, og på den store speidersamlingen i 1950 var han leirleder for vel 300 speidergutter. Leiren var på Tjernsbråten, og eieren ga dem tilgang til bruk av hytta. Knut minnes dette som en stor opplevelse i speiderkretsen.
Jaer Ungdomsforening
Denne ærverdige foreningen ble stiftet 24. april 1892. Driften gikk ut fra Eklund, og medlemskapet ble også et av hjertebarna til Knut. Han deltok ivrig i foreningsarbeidet og med det bygningsmessige. En stor trebygning med stadige behov for flittige hender. Fra 1963 var en ung Knut formann i foreningen i tre år. Og ingen ble vel forbauset da han under feiringen av 125-årsjubileet i 2017 ble utnevnt av ungdomsforeningen til æresmedlem.
Nesodden menighetshus
Huset ble bygget på dugnad, i hovedsak av elever fra snekkerlinja på Vestby videregående skole under ledelse av lærer Thomassen. Men det store, flotte huset skulle driftes, og det ble etablert barnehage og utleie til ulike formål. Men formann for menighetshuset fra 1990 til 1994 het Knut Strand.
Pensjonistforeningen
Knut var en ivrig deltaker i foreningen. Og i 2012 ble han valgt til sekretær. Han må ha gjort en god jobb, for i dag (2021) sitter han fortsatt i det vervet.
Idrettsmannen
Knut forteller at han alltid har vært aktiv innen idrett. Særlig likte han å løpe, og som 15-åring ble han mer ivrig til å trene systematisk. Han ble med i flere idrettslag, og etter imponerende resultater ble han tatt ut til å løpe 5000 meter på Bislett. Han smiler litt når han forteller hvor sliten han var etter 12,5 runder. Fra baneløp ble det mer løp i terrenget, og han ble en habil orienteringsløper. Og etter hvert deltok hele familien i O-løp rundt omkring.
– Og nå har du gitt deg med løping?
– Å nei, turen med gutta rundt Tomåsan to ganger i uka er viktig på alle plan, svarer 87 åringen.
Og for min egen del håper jeg at «Bidens» skal være i assortementet fra gartneri-koalisjonen vår neste år også.
Teksten er hentet fra Nesodden historielag årsskrift «Sopelimen» 2021
Gjengitt her med tillatelse fra forfatteren Turid Kjenner
«Sopelimen» kan kjøpes i bokhandelen på Tangensenteret eller leses på www.nesodden-historielag.org