Har du lurt på hva Kiwanis på Nesodden er for noe? Er det en sekt? En klan? En orden? Et lukket samfunn? Eller er det bare et evigvarende «loppemarked» på Fagerstrand? Hva driver disse folkene med? Og hva er det som driver dem? Dersom du også lurer på dette: Les videre!
Husker du de varme dagene i mai i år? Det var da Opptur huket tak i Lena Olsen, president i Kiwanis Club Nesodden for å komme til bunns i disse spørsmålene, i solveggen langs Drøbakveien på Fagerstrand, der Kiwanis bruktmarked holder hus enn så lenge.
– Haha! Nei, vi er ikke noen sekt i det hele tatt, forklarer Lena. – Vi er en politisk og religiøst nøytral organisasjon med folk fra alle samfunnslag. Vi har stor takhøyde, og har som eneste formål å gi av vår tid tilbake til samfunnet på Nesodden. Først og fremst fokuserer vi på barn og unge lokalt. Vi støtter også pensjonister, foreninger og familier. Noe støtte går også til utlandet gjennom Kiwanis internasjonalt. Det er ingen som er lønnet hos oss. Alt vi får inn, og all den tid vi bruker på dette, går til gode formål i samfunnet.
Tid er nøkkelordet
Lena Olsen fra Fagerstrand er den andre kvinnelige presidenten i Kiwanis Club Nesodden sin over 50 år lange historie siden kvinnene entret organisasjonen en gang på 80-tallet. Hun brenner for frivillig arbeid så det lyser i øynene. Tid er nøkkelordet. I en tid der stadig flere får øynene opp for hvilken verdi som ligger i nettopp det å ha tid, understreker Lena at tiden de frivillige gir er selve ressursgrunnlaget til Kiwanis.
Dagens bruktmarked på Fagerstrand startet for fire år siden da den gamle låven Kiwanis disponerte skulle tilbakeføres til kommunen. Siden har det ballet på seg på Fagerstrand. På kort tid ekspanderte aktiviteten i bygget i takt med at folk strømmet til, og snart leide Kiwanis over 500 kvm lokaler til glede for Nesoddens innbyggere. Det er for tiden over 30 frivillige i sving som er tilknyttet gjenbruket. Men om kun et års tid er det over. Det skal bygges butikk og leiligheter, og bruktmarkedet må flytte. Heldigvis foreligger det alt planer om å etablere en ny butikk et steinkast unna dersom kommunen «spiller på lag». Enn så lenge holder butikken åpent tirsdag kl 11-14, torsdag kl 16-20 og første lørdag i måneden kl 11-14. Det er dessuten en lekeplass for barn i hagen som er donert av givere, som kan brukes av alle – også utenfor åpningstiden. Man kan også levere 24/7 under trappen. Kanskje møter man på frivillige samtidig uansett tidspunkt på døgnet.
Først og fremst mennesker
– Vi ønsker å bevare et sted der nesoddinger kan handle brukt, levere brukt og skape en møteplass, forteller Lena. – Mange kommer hit bare for en kaffe og en vaffel også, eller for å leke i hagen med barna sine. Kiwanis er først og fremst mennesker. Alt vi gjør, alle tingene vi får inn og selger, det er bare måten vi jobber på. Men det handler i bunn og grunn om mennesker. Frivillige som gir av sin tid, folk som kvitter seg med ting de ikke trenger, kunder som er på skattejakt, barn og unge som til slutt drar nytte av vårt arbeid. Det er «vinn-vinn-vinn (vinn)» hele veien!
Et eksempel på hvordan Kiwanis jobber er hva som skjedde da krigen brøt ut i Ukraina. Flyktningene som kom hadde knapt nok satt sin fot på Nesodden før de ble tatt hånd om. Først av Gjøfjell menighet på Myklerud, så av Kiwanis som ga en «startpakke» med det mest nødvendige. Siden fikk flyktningene ta del i det frivillige arbeidet på gjenbruket hvor de fikk oppleve et fellesskap, ta del i samholdet blant de frivillige samtidig som de kunne lære seg norsk og føle at de var til nytte i en ellers vanskelig situasjon. I dag har flere av de ankomne kunnet ta steget videre til å etablere seg med familien og få seg jobb på egen hånd. Stadig kommer det nye til, både fra Ukraina og Syria.
Avtale med NAV/Fretex
– Dette er integrering i praksis, forklarer Lena, mens hun på sparket kaster ut noen gloser på ukrainsk supplert med fingerspråk om rett pris på et sølvfat til en ukrainsk bestemor som jobber som frivillig. – Samhold, tilhørighet og fellesskapsfølelsen, det er det som driver oss. Vi har også en avtale med NAV/Fretex som del av «avklaringstiltaket» i forbindelse med utprøving av «restarbeidsevnen» der man kan jobbe en tid på gjenbruket som et steg i å komme tilbake til arbeidslivet, mennesker mange bedrifter faktisk kvier seg for å ta imot. I tillegg jobber flere ungdommer her frivillig som en måte å skaffe seg arbeidserfaring på. Det er bare å søke!
Mens vi prater kommer det stadig inn nye leveranser av ting og tang som doneres. Det hender stadig at noen kommer tilbake med ting de har kjøpt som de kanskje har gått lei av, som de igjen gir tilbake for at det kan selges på nytt – en slags gjenbruk av gjenbruk!
Av de mer kuriøse innslagene nevner Lena en gulltann som plutselig dukket opp av en pose, og som forsvant samme dag med en ivrig kjøper som forhandlet seg frem til passe pris og dro hjem med et lurt smil bare for å komme tilbake og påpeke at det kanskje ikke var verdens beste deal likevel. Så var det en kundes parkerte barnevogn som nesten ble solgt med en baby oppi. Eller reisekofferten som ble åpnet, med truser og BH som ble vurdert og sortert ut, før man oppdaget at kofferten tilhørte en frivillig som hadde vært på ferie og kom rett på frivillig arbeide!
Aksepterer ikke pruting
– Vi er effektive, det gjelder å passe på, humrer Lena. – Det hender at vi ikke engang rekker å laste av bilen før det selges videre. Jeg kunne vel skrevet en bok om livet på gjenbruket. Vi aksepterer ikke pruting, det er fint om folk husker på at alt vi gjør går til en god sak. Heldigvis opplever vi at de fleste heller gir litt ekstra. Noe koster kanskje 60 kroner, og så slenger folk på en hundrelapp med omtanke for dem som til syvende og sist drar nytte av dette!
– Dessverre får vi også inn en del søppel, ting som ikke virker eller som ikke er rent. Vi har ingen mulighet til å vaske eller reparere ting. Da går det rett på dynga, og så må vi bruke tiden vår på å kjøre søppel til Teigen som vi betaler for, tid vi ellers skulle brukt til nytte for barn og unge.
Så må Lena haste videre til alle oppgavene som venter, og intervjuet er slutt. Men kanskje har du lært noe nytt om Kiwanis Club Nesodden, om det frivillige arbeidet som utføres av alle ildsjelene.
– Vi har bruk for alle som måtte være interessert i å bidra med sin tid, roper Lena idet hun går.
– Noen bidrar med et par timer i året, andre med et par timer om dagen. Det er kjøring, det er vaffelsteking, det er regnskap, you name it! Det er bare å ta kontakt dersom noen ønsker å være med!