Vårens vakreste…?

Holmenkollstafetten kalles «vårens vakreste eventyr». Å se på ja, men som deltaker er det ikke så sikkert jeg ville oppleve det som et vakkert eventyr.

I slutten av mai skjedde det noe overaskende. En solskinnsdag kom plutselig en liten fuglunge løpende de 50 meterne fra tjernet og opp til oss. Er dette en andunge eller en gåsunge? Etter et søk på nettet fastslo vi det til å være en gåsunge. Gåsungen som fikk navnet Tuppa, likte seg tydeligvis sammen med oss og særlig sammen med barnebarnet vårt på tre år.

Men det beste var jo om Tuppa kunne finne mammaen sin igjen, så jeg tok den ganske raskt med i kanoen og slapp den ned i vannet på den andre siden av tjernet. Nå ville sikkert mamma gås komme til unnsetning, for Tuppa kalte på henne ved å pipe i ett sett. Men etter en lang stund med piping rundt hele tjernet, kom den igjen opp i hagen vår. Når treåringen løp på plenen løp den etter, gang etter gang frem og tilbake. Det hele var utrolig festlig, Tuppa og treåringen storkoste seg. Han satt på gresset, tok Tuppa på magen under T-skjorta. Og gåsungen satt ganske stille. Kanskje opplevde Tuppa det som å være under mammas trygge vinger. Denne spesielle opplevelsen ble kanskje vårens aller vakreste eventyr for oss.

Er det litt sånn med oss også, at det å komme under noen trygge vinger skaper ro og tilfredshet? Det å ha fellesskap med noen er godt.

I slutten av mai var det en stor feiring på Moster. Statsministeren, stortingspresidenten og kronprinsparet var tilstede sammen med mange andre mennesker. Grunnen var tusenårsfeiring av Kristenretten. Men hva handler Kristenretten om? Kristenrett er en samling av de reglene en må følge for å leva et kristent liv fra år 1024 e. Kr. Det var biskop Grimkjell som lagde kristenretten, mens det var kong Olav den Hellige som sikret at den ble vedtatt.

Ett av flere områder Kristenretten omtaler er individ og ætt.

Sitat fra websiden til Moster 2024:

«Den enkelte er skapt i Guds bilde. Ut fra denne ideen vokste det ikke bare frem en plikt til å ha omsorg for de svakeste, men også en idé om individet. Da kristenretten ble vedtatt på Moster i 1024, var Norge et ættesamfunn. Ætten var den utvidede familien. Ætten strakk seg helt ut til sjette ledd, som vil si etterkommerne av ens tipp-tipp-tippoldeforeldre. Hvem du var som person, og hvilke retter og plikter du hadde, ble avgjort gjennom hvilken ætt du var tilknyttet. Den nye tanken om at alle var skapt i Guds bilde, og om at frelse var individuell, gjorde det mulig å bli et individ med retter og plikter uavhengig av familien. Selv om det var en svært lang vei frem, ser en i kristenretten på Moster kimen til vår individforståelse i dag. Det var en revolusjonerende idé, at alle er skapt i Guds bilde, og derfor var en del av samme fellesskap». (Les mere på https://moster2024.no/kristenretten

Individtenkningen fascinerer meg, tenk at vi har egenverd helt uavhengig av familie og arv. Ingmar Olson uttrykker dette så fint i sangen: «Du vet vel om at du er verdifull, at du er elsket her og nå?»

I to dager storkoste treåringen og Tuppa seg i hverandres selskap. Gapskratt og pip, pip om hverandre. Men så plutselig ble Tuppa borte. Hva som skjedde er usikkert, men vi håper at den fant igjen mammaen sin. Det er mange farer for en liten gåsunge.

Noen dager er det godt å gjøre som Tuppa, søke ro og fred under andres «vinger». Andre dager gjør vi som treåringer, brer ut våre «vinger» til hjelp for andre. Kristenretten minner oss om at vi er individer med retter og plikter, og den oppfordret menneskene å hjelpe hverandre.

Riktig god sommer til alle!

Vennlig hilsen
Alf Edvard Berggren
Redaktør