Noen har kanskje sett nordlys over Nesodden. Det er faktisk mulig – om man vender blikket mot himmelen til rett tid og sted. Andre igjen har kanskje hørt om profeten Esekiel. Han kan plutselig dukke opp om man bare blar lenge nok i Det gamle testamente. Men hva var det han så på himmelen, denne Esekiel, kvelden for 2590 år siden?
Nettopp det spørsmålet fikk den prisbelønte fysiker, Nesodden-veteran og nordlysforsker Alv Egeland i fanget en vakker dag. For her måtte det en vitenskapsmann til for å forstå hva som er fysisk mulig og hva som kan være fri fantasi. Nordlys over Kebarelven ved Nippur i Babylonia for bortimot 3000 år siden, sier du? Folk ser jo mye rart der oppe på himmelen, om de bare stirrer lenge nok.
Har stirret et helt liv
Professor Egeland har stirret lenge, et helt liv. Det skal han ha. Han fikk da også Kongens fortjenestemedalje i gull i 2002 for sin fremragende forskerinnsats. Han holder på fortsatt i en alder av 92 år, eller snart 93 som han sier. På Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo, avdeling andre etasje i huset på Nesodden, sitter professor emeritus Alv og analyserer data, før han kanskje rusler over til senteret på Tangen og tar seg en kanelbolle med glasur. Det går i Scott og Amundsen for tiden. Over 100 år gamle tall og data fra Gjøa- og Discovery-ekspedisjonene som kanskje kan si oss noe nytt nå, med Alvs nye gamle klare øyne.
Alv Egeland, kjent for sine formidlingsevner, tegner og forklarer for Opptur. Han lever fortsatt for dette: lidenskapen for nordlysforskningen. Og de store spørsmålene. Hvordan er den naturvitenskapelige verden satt sammen. Hva består det av, alt dette vi ser omkring oss, og der oppe på himmelen? Det er selve grunnforskningen Alv vil til bunns i. Derfor har han i en mannsalder skutt forskningsraketter opp i atmosfæren for å finne ut av nordlyset, som styremedlem på Andøya rakettskytefelt frem til han gikk av med pensjon i 2002.
NASA ringte i 1968
Det er i arven fra oppfinnelsene til Norsk Hydros Kristian Birkeland Nesoddens egen Alv Egeland har holdt tradisjonen tro. Da de ringte fra NASA Goddard Space Flight Center i 1968 var han ikke vond å be. Kall det sabbatsår, kall det forskerfri. Det var hippietid, det var første mann snart på månen, «et stort steg for menneskeheten» osv. For å sette ting i perspektiv. Alv beholder bakkekontakten.
De ville gjerne vite, disse amerikanerne, hva vi nå visste om polarhimmelen her oppe i nord, siden Birkeland forflyttet sin stivfrosne bart opp til Norges første nordlysobservatorium på fjelltoppen Haldde i Finnmark. Da var Alv mannen å be. Siden ble det bare mer. En rekke forskeropphold fulgte hos NASA til langt inn på 2000-tallet. Vi snakker om en mann født i 1932 i Kvinesdal, uteksaminert fra Universitetet i Oslo på 50-tallet, som stadig titter opp på himmelen over Nesodden, stadig ung til sinns, grublende, nysgjerrig.
«Det var lysglans omkring …»
Men så var dette med profeten Esekiel da, hva nå han hadde sett, den gang. Her er profetens egne ord:
Jeg så, og se! – en stormvind kom fra nord, en stor sky og flammende ild. Det var lysglans omkring den, og ut fra midten blinket det som av skinnende metall, ut fra ilden. (Esekiel, 1,4).
Her hadde professor Egeland vært sikker i sin sak. Leser man av nysgjerrighet mer av profeten Esekiels beretninger i Det gamle testamente om hva han så, ser man raskt at han så mye rart, men nordlys kunne det uansett ikke ha vært. Til det er avstanden rett og slett for stor fra den magnetiske Nordpolen lengst nord på Grønland og helt ned til Babylonia. Det er fysisk umulig. Punktum.
Ny forskning
Man skulle tro at professoren hadde lagt den ballen død for godt, uten at det gjorde profetens observasjoner mindre fantastiske fra eller til. Men om lag 10 år senere kom professoren over en publisert artikkel fra anerkjente forskerkollegaer fra Boston University som hadde studert magnetpolens historiske vandring. Studien beskrev hvordan den magnetiske Nordpolen på Esekiels tid hadde ligget 40 grader lenger øst, altså øst for Svalbard, et sted over Russland. Avstanden langs magnetfeltet ned til Babylonia hadde derfor vært adskillig mindre. I tillegg hadde forskerne kommet frem til at magnetfeltet den gang var ca. 20 prosent mer intenst enn i dag.
Rett skal være rett, professor Egeland ble nødt til å modifisere sitt standpunkt. Det er selvsagt dermed ikke sagt at det profeten Esekiel så for snart 3000 år siden var nordlys – det ville i så fall vært første gang nordlys var omtalt i historien. Det eneste vi ikke lenger kan si helt sikkert er at det ikke var det, hva det nå enn var, der på himmelen i Babylonia.