Sammen gjennom 80 år for det gode livet

Her kommer et 80 årig tilbakeblikk på hva «SAMMEN SKAPER VI DET GODE LIVET» betyr i hverdagen.

I krigsåret 1944 fantes det jordmor på Nesodden som tok seg av hjemmefødsler, så mitt gode liv startet på Balzrud med frk Remen. Hun fikk servert bløtkake, for fødselen skjedde på min søsters bursdag. Det var ikke hverdagskost, så det er sagt at hun var meget fornøyd. Det er også fortalt at jeg gikk fredsmarsj frem og tilbake på kjøkkengulvet da krigen var slutt. Mitt bosted har siden vært Nesodden og med nær familietilknytning. Mottoet «Sammen skaper vi det gode liv» har vært min barnelærdom. Deltagelse i frivillighet og samarbeid startet i oppveksten i lokalmiljøet, der unge som eldre hjalp hverandre og trådte til hvor det trengtes – og har fortsatt gjennom hele mitt liv.

Astrid Løes Hokholt
Astrid Løes Hokholt

Jeg begynte på Jaer skole i 1951 I NYTT SKOLEBYGG. Det inneholdt bl.a. skolekjøkken, bibliotek og folkebad. Folkebadet var en nyvinning for de færreste hadde innlagt vann på den tid, for ikke å snakke om bad. Jenter badet og tok badstu på fredager og gutta på lørdager, det var jo 6 dagers arbeidsuke. Skolekjøkkenet var tilbud til jenter i storskolen, og en gang i uken kom jenter fra Berger og Myklerud, og gjorde at vi jenter ikke var ukjente for hverandre når vi siden møttes på framhald- eller realskolen.

For meg ble det gode livet realskolen på Fjellstrand hvor det ble knyttet livslangt vennskap. I mitt andre år gikk vi på Betania, som den gang lå øverst i «Betaniabakken». Jeg hadde nøkkel og låste opp hvis bussen vår var i rute. På skolen var alle elever med i skolens sangkor eller amatørorkester. Jeg får fortsatt frysninger når jeg hører «All himlen priser» på radio. Den fremførte nemlig kor og orkester da biskop Johannes Smemo var på visitas. Sammen skapte vi kultur. Litt ulydighet og humor oppsto under forberedelser til juletentamen. Vi jentene hadde tentamen på Folkets hus og våre pulter måtte fraktes dit. Gutta i 3.klasse kom for å hjelpe. Det var snø på veien så vi fant det morsommere å snu bordene og ake på dem ned bakken. Det falt ikke heldig ut, for Elton hadde strødd veien så det ble store riper i bordplatene. Det ble straffet med avlysning av juleballet og betaling med fem kroner pr elev. Det ble arrangert påskeball i stedet, og vi hadde mye moro med mimring i ettertid.

Vi som gikk videre på gymnas måtte til Oslo. Akershus tilbød plasser på KG, Katta og OHG og mange måtte betale skolepenger. Det var bare timesavganger på båt og buss så skoledagen ble lang.

Hverdagen i oppveksten var mye uteliv, sommer som vinter med ulike arbeidsøkter og sportsaktiviteter – å holde seg i form og å ha ansvar for egen helse var viktig lærdom.

Hver sin grend sørget for sitt gode liv og det ble arrangert ulike aktiviteter av f. eks. av helselaget eller velet. Det var basarer, konkurranser, dans på låven eller brygga – og helselagene finansierte Nesoddens første sykebil. Idrettskonkurranser sommer som vinter mellom skolene ble honorert med vandreskjold og pryder fortsatt noen skoler.

17.mai-feiringene har vært og er viktige. Min barndoms 17. mai og de første skoleår for egne barn var gang fra Jaer skole til Nesodden kirke hvor vi møtte toget fra Fjellstrand til felles utegudstjeneste. Toget gikk videre til Gamlehjemmet (Nesoddparken i dag) hvor korpsene og barna fikk brus og boller, mens noen fra «øvrigheta» holdt taler. Toget returnerte så til sine respektive skoler til mat, lek og moro. Speider’n har også vært sentral på Jaer. Begge mine døtre var med og jeg engasjerte meg som leder og medlem, og har med stolthet deltatt på flaggheis og flaggborg i 17. mai-toget i mange år. Pinseleirene på Tjernsbråten har også bidratt til at barn ble kjent på tvers av grender og skapt gode vennskap. Og det er ved slike felles arrangement man møter nye og gamle i grendene – og opplever hvordan livet utvikler seg og historien skapes.

På Jaer har vi også Eklund, Jaer ungdomsforenings ærverdige lokale, som ble bygget i 1911, mens foreningen ble etablert i 1892. En utrolig viktig møteplass den dag i dag. Ungdomsforeningen har vært aktiv på så mange måter med kulturaktiviteter som teater, film, sangkor, kino, gymsal, utleielokale, ungdomsklubb og nå også eldreklubb. Før utviklingen av «Tangenbyen» ble det sagt at man måtte ha vært formann i Jaer ungdomsforening for å bli ordfører på Nesodden! Nylig ble damer med tilhørighet til Jaer krets, ung og gammel, invitert til fest på Eklund. Der ble det delt opplevelser til glede, moro og latter fra taleglade jenter. Historier om omsorg i lokalsamfunnet fra foreldre, lærere, på skolen og til og med fra bussjåfører.

Det gode livet på Nesodden er skapt i fellesskap på mange arenaer. Vi kommer langt med et smil og godt humør!

Vennlig hilsen
Astrid Løes Hokholt