I Norsk Likestillingshistorie 1814-2013 kan vi lese: «Augusta Arnesen er i dag et selskap innenfor Bama-gruppen med salg av frukt og grønnsaker til storkjøkken i Oslo-området.
Bak navnet står kvinnen Augusta som på grunn av mannens pengesøl gikk til handelen for å forsørge familien sin. Hun tjente sine første kroner som løperjente for byens kransedamer, men fikk på begynnelsen av 1890-årene tak i egen bod i Basarhallen 41.»
Augusta var min oldemor og ble født i 1863 i Trøgstad i Østfold. Hun flyttet til Kristiania og ble i 1885 gift med Olesius Arnesen fra Kristiania. Sammen fikk de seks sønner og to døtre, det eldste barnet, en sønn i 1886 og det yngste, en datter født i 1902.
I folketellingen for 1900 bor hun i leilighet i Grønlandsleiret i Kristiania med mann Olesius Arnesen og seks barn. Hennes yrke er oppgitt til «hustru, grønthandel (Basaren)» mens Olesius er maskinist på dampskip.
I folketellingen i 1910 er Augusta oppført som grønthandlerske og mannen, Olesius, er «andenmaskinist, arbeidsledig de to siste år». I 1920 bor Augusta i Ullevaalsveien 17 i Kristiania, hun er enke og grønthandlerske. Olesius døde i 1918 og Augusta døde i 1929.
Basarhallen i Kirkeristen
Augustas grønnsakhandel lå i Basarhallen i Kirkeristen bak domkirken i Kristiania. Etterat Olesius ble arbeidsledig som maskinist begynte han å jobbe på basaren. Historien sier at han satt mest på bakrommet og fra tid til annen leverte grønnsaker med håndkjerra. Det var aldri tvil om at det var Augusta som var den myndige sjefen som drev butikken og sto for familiens inntekter.
Etter hvert som barna vokste opp begynte de også å jobbe på basaren, slik at det var en familiebedrift. I folketellingen fra 1920, er én sønn sjåfør, én er ekspeditør og datteren ekspeditrise.
Det er mange historier om Augusta. En historie som mine onkler likte å fortelle, er fra da kong Oscar II skulle ha fest på Slottet, men ikke fikk tak i grønnsaker til middagen fordi Oslofjorden var frosset og ingen skip kunne gå til kai og losse grønnsaker. Da tok Augusta kjelken og gikk frem og tilbake på isen til Drøbak på en dag og hentet grønnsaker slik at den kongelige fest ble reddet. Jeg vet ikke om det var på grunn av dette, men Augusta Arnesen har vært kongelig hoffleverandør av grønnsaker i fire generasjoner.
Augusta Arnesen er i dag en del av Bama-gruppen og holder til på Kalbakken i Oslo. Det er fremdeles i familien, og ledes av Augustas tippoldebarn.
Arneborg
Vi vet ikke hvordan Augusta kom i kontakt med kjøpmann Anton Løes på Nesodden. Han drev landhandleri på Torvet og eide hele Torvvik-området. Han utparsellerte de tomtene som etter hvert ble solgt til Torvviks første beboere. Han ønsket naturligvis å skaffe et større kundegrunnlag for butikken sin på Torvet, og skaffe penger for å investere i den eiendommen han nylig hadde anskaffet, som tidligere hadde vært lensmannsgård.
Den første store utbyggingen av sommerhus på Nesodden startet rundt århundreskiftet (1900) og varte til ca 1920. Den ble på folkemunne kalt «grossererperioden». Det første huset på «Arneborg» ble bygget i 1917 og tilhører derfor denne perioden.
Det sies at Augusta først var interessert i naboeiendommen som vi kaller «Brusen», og som i dag tilhører organisasjonen Juvente. Hun hadde hørt at det var maur i hovedhuset og mente derfor det ikke var noe godt kjøp. Huset står der imidlertid fremdeles! Hun kjøpte i stedet to andre tomter av Anton Løes og kalte eiendommen «Arneborg».
«Nedre» og «Øvre»
Det første huset ligger på «Nedre» og sto ferdig i 1917, og det er i to etasjer. Det er et maskinlaftet tømmerhus med steinmurt grunnmur og kjeller og har veranda mot sjøen både i første og annen etasje. Grunnflaten er ca 40 m2. Det skulle romme hele familien med stort og smått. Det var bare å finne seg en sengeplass, og gjerne på flatseng. Da familien økte med svigerdøtre og barn, ble det ofte trangt om plassen.
Det neste huset som ble bygget var på «Øvre» og var opprinnelig tiltenkt Augustas to døtre, Bia og Ella. Ella giftet seg med Anton Johansen. Familien Johansen hadde en stor eiendom på Oksval og Ella sa derfor fra seg sin part av Arneborg. Dermed var det Bia med mann Carl Christiansen og tre barn, som flyttet in på Øvre i 1920.
To av Augustas seks sønner døde tidlig, dermed var det fire sønner som skulle få sommerhus på Arneborg. De to eldste, Thorbjørn og Storm, delte det første huset. Thorbjørn med kone Astrid og sønn Per i første etasje og Storm med kone Milli og sønn Erik i andre etasje.
Det søndre huset på Nedre ble ferdig og innflyttet av Leif med kone Guri og sønn Tore ca 1923. Det siste huset på Øvre avsluttet utbyggingen av Arneborg ca 1925. Her flyttet Finn med kone Magnhild og tvillingene Odd og Kjell.
Det sies at Augusta sa til sine barn da de stiftet familier at det var smart å bare få ett barn. Dette rådet fulgte alle sønnene, selv om Finn og Magnhild fikk tvillinger, mens datteren Bia, derimot fikk tre barn.
Savnet brygge
Eiendommen Arneborg ligger i en skråning ned mot Bunnefjorden og i tillegg til husene ble det derfor bygget steinmurer som dannet platåer mellom husene. Det ble også bygget en badebrygge.
Da Augusta kjøpte tomtene som utgjør eiendommen Arneborg var det ingen brygge for anløp av Bundefjordbåtene mellom Sørby og Presteskjær, og heller ingen vei fra Torvet og ned til Arneborg.
For å komme til eiendommen måtte man derfor enten ta båt til Sørby brygge og gå langs sjøen (dagens kyststi) eller fra Presteskjær brygge gjennom Statens eiendom forbi stua til Ola, som nå er feriested for Kulturdepartementets ansatte, rundt Kirkevika og gjennom Juventes eiendom (også kyststi). Begge disse adkomstveiene var kronglete og vanskelige, ikke minst når tunge varer og gods skulle transporteres. På denne tiden ble Torvvik kalt «Tutarholet», stedet der båten tutet før den skulle legge til Sørby eller Presteskjær brygge.
Torvvik brygge
Torvvik brygge ble ferdig i 1920 med flott bryggehus med to rom, et venterom for passasjerer og et for gods. For å komme enklest til Arneborg gikk de over Ishustomta og gjennom Granlien hvor sønnen til Augustas søster Amalie hadde sommersted. Tyngre varer ble fraktet med robåt fra brygga.
Fra Torvet var det i begynnelsen bare én vei ned til brygga, den nåværende Gamle Torvvikvei. Denne kunne de første årene ikke benyttes til bilkjøring, og transporten til bryggen og eiendommene var derfor med hest og vogn. Eiendommen Arneborg ligger ikke til Gamle Torvvikvei. I stedet ble gods til Arneborg fraktet med hesteskyss fra Toppen (Torvet) og nedover Kirkevikveien (som ikke var en vei, men en sti), og så videre over gresslettene på Brusen til Arneborg.
Augusta og hennes familie bodde alle i leiligheter i Kristiania. Alle ferier og høytider ble feiret med storfamilien på Arneborg, sommer som vinter. Alle var med; svigerdøtrenes mødre og søstre og tjenestefolk. På søndagen ble flagget heist og alle var kledd i hvitt. Det var ikke noe enkelt hytteliv. Her var det middag med full oppdekning, servert inne av tjenestepiken. Det var også tjenestegutter som arbeidet ute, feide fjellet for én krone dagen.
Augusta og hennes familie har opp gjennom tidene vært dominerende skikkelser i Torvvik-miljøet. Hennes søster Amalie, gift Mathisen kjøpte i 1918 småbruket «Solliden» («Sollia») i Solliveien på Torvet.
Hver brygge sin idrettsforening
Torvvik idrettsforening («Torif») ble stiftet i 1917. Hver brygge hadde sin forening den gang, og det var sjumannsfotball som ble spilt. Torif hadde lag i flere årsklasser, fotballbanen var på Ishustomta og der var det også klubbhus og stupetårn. Torif vokste og hadde på det meste 100 medlemmer, deriblant alle på Arneborg. Om sommeren var det fotballturnering mellom bryggelag noe som pågikk frem til ca 1970, og Arneborg hadde med spillere i alle år.
Torif bidro til å skape et miljø på Torvvik hvor de fleste kjente hverandre og var venner.
Arneborg har vært en viktig del av storfamilien Arnesen i alle år siden 1917. Som et avbrekk fra bylivet på 1920- og 1930-tallet, et fristed for datidens unge under krigen og stedet for lange sommerferier med hjemmeværende mødre på 1950- og 1960-tallet.
Alle hus på Arneborg eies i dag fremdeles av Augustas etterkommere. Det er fjerde, femte og sjette generasjon som i dag har den store gleden det er å tilbringe somrene på Arneborg.
Teksten er hentet fra Nesodden historielags årsskrift «Sopelimen» for 2024. Gjengitt med tillatelse fra skribenten. «Sopelimen» kan kjøpes i bokhandelen på Tangen-senteret eller leses på www.nesodden-historielag.org