Påsken nærmer seg raskt nå, og hvordan været er i dag når du leser dette vet jeg ikke. Men én ting er sikkert, det kommer en vår og en sommer – og det kommer dager med sol og varme. Samtidig som jeg gleder meg til våren så er det ett ord som noen ganger dukker opp, og det er ordet «polarisering».
Polarisering er et ord som de siste årene stadig oftere er blitt trukket fram, og ikke i en positiv sammenheng. Mennesker demonstrerer og skriver i sosiale medier på en slik måte at det kan bekymre, man tillegger ofte motstanderen holdninger og intensjoner som er ganske dårlige.
Selv om polarisering gjerne blir omtalt som noe negativt, må det vel være greit å ha forskjellige meninger? Det er jo faktisk det som er kjennetegnet på et levende demokrati, meningsytringer og diskusjoner. Det er også med på å bringe verden videre, forhåpentligvis i riktig retning. Ordet polarisering får meg til å tenke på noe jeg kjenner godt til som elektriker. Batterier har likestrøm med pluss- og minuspol. Hvis en pluss- og en minuspol blir koblet til en lyspære vil den lyse, hvis starteren på bilen din får tilførsel av en ledning med + (pluss) og en ledning med – (minus), ja da starter bilen. Vi er faktisk avhengig av pluss og minus. En lyspære vil aldri lyse med bare én pol, en bil vil heller aldri starte med bare én pol.
Hvis det legges en direkte forbindelse mellom pluss og minus blir det kortslutning og sikringen løses ut. For å få slått på sikringen igjen, må først kortslutningen fjernes, og så resettes sikringen. Da blir lys eller start på bilen ikke noe problem. Ut fra disse grunnleggende fakta tenker jeg at pluss- og minuspoler i utgangspunktet ikke er noe problem, men en kortslutning er et problem. Hvis vi ikke kan skape lys med bare én pol så trenger vi faktisk hverandre. Lyset fjerner mørket, vi ser hvor vi skal kjøre med bilen, vi ser hvor veien går videre.
Når jeg filosoferer litt rundt dette, så kommer tanken at dette også kan gjelde på andre felt enn de storpolitiske områdene. Disse prinsippene gjelder også i våre nære relasjoner, som Bjørn Eidsvåg synger i en sang: «To små planeter i hvert sitt univers …» Ja, det er ikke alltid så lett med gode relasjoner. Men kan vi forenes mot en glødetråd, en lyspære, kan lyset igjen skinne.
Påskens budskap er om korset («lyspæren») som skapte gjenopprettelse mellom Gud og oss mennesker. Guds kjærlighet som møter vår synd og smerte.
I en avis kom jeg over den kanadisk-amerikanske forfatter og kommentator David Brooks som sier: «Kulturen beveger seg fra en hyperindividualisme til større vekt på fellesskap. Kulturell endring handler om å gi nye svar på spørsmålet: Hvordan skal jeg leve livet mitt?»
Brooks mener dette ikke skjer slik politiske endringer foregår, men heller når en kreativ minoritet finner «en vakker måte å leve på» som andre vil etterligne.
Da jeg leste dette tenkte jeg: Det har faktisk en påvirkning på samfunnet hvordan vi enkeltvis lever våre liv. La oss bruke pluss og minus for i fellesskap å skape lys.
Opptur ønsker sine lesere en velsignet påske!
Vennlig hilsen
Alf Edvard Berggren
Redaktør