Påske er en høytid full av kontraster og dramatikk.
Når fastetiden er over, begynner påskeuken.
Den går fra tilbedelse på palmesøndag, svik, sammensvergelse, fotvasking, et siste måltid, nattverd, korsfestelse, død, sorg, oppstandelse tvil og tro.
Det er et enormt og unikt spenn i situasjoner som vi markerer og feirer i denne høytiden. Alle ingredienser er med hvis man er på jakt etter spennende lesning. Vi trenger ikke lete lenge for å finne både spenningen og gleden. Om det er lenge siden du har lest denne historien i sammenheng, så kan det anbefales som påskelektyre!
Påske ble «min høytid». Jeg skal etterhvert forklare hvorfor.
Påskeuken er fylt med flere enkeltsituasjoner og merkedager som hver for seg er viktige og grunnleggende for kirken og troen. Det var dramatisk for Jesus, og for disiplene. De som fulgte Jesus aller tettest må ha gjennomlevet en enorm følelsesmessig sterk uke. Jeg kan lett forestille meg at de ble både forvirret, det ble kaos, de ble redde og etter hvert fylt av en enorm glede og takk!
Da Jesus ble født inn i denne verden, slik vi feirer det i julehøytiden, så var også det dramatisk. Formidlingen i vår tid blir ofte formidlet som en vakker og koselig høytid. Lys i en mørk tid. Det er også riktig. Påske er i den helt andre enden av skalaen, dramatikk og store kontraster.
Ulike beskrivelser
Alle de fire evangeliene har med disse historiske dagene, med ulik vektlegging. Det er beskrevet av ulike personer, derfor blir det også ulikt beskrevet, med ulike ord og uttrykk.
Totalt sett er dette dagene da Jesu gjerning blir fullendt og frelsen blir gjort tilgjengelig for alle. Når Jesus sier de enorme ordene «Det er fullbrakt», så betyr det at frelsesverket var fullført. Fullført for alle. Punktum. Uten et begrensende «men» ..!
Etter Jesu oppstandelse og før disippelen Tomas hadde møtt Jesus, tvilte han naturlig nok. Det var vanskelig, selv for en disippel som Tomas, å tro at Jesus som døde, plutselig var levende.
Det kan også være vanskelig for oss å tro. Det er for de aller fleste en umulighet å forstå dette. Det er her trosaspektet kommer inn.
Tomas sin ærlighet
Tomas sa: «Dersom jeg ikke får se naglemerkene i hendene hans og får legge fingrene i dem, og stikke hånden i siden hans, kan jeg ikke tro!»
Det er mange av oss som på ulike måter sier som Tomas: «Dersom …» Det har mennesker til alle tider gjort. Vi kan lett identifisere oss med han og hans tvil. Og, etterhvert, kanskje også med hans tro.
Tomas sin ærlighet var forbilledlig, og jeg er takknemlig for at den er beskrevet så tydelig. Det gjør det ofte lettere å identifisere seg med dem som var i kretsen rundt Jesus.
Min høytid
At påsken ble min høytid var ikke en selvfølge.
Som liten gutt ble jeg, sammen med mine søsken, sendt på søndagsskolen i Pinsekirken på Fjellstrand. Den gangen lå den på «Betania-toppen» bare noen hus fra der vi bodde. Der hørte vi de viktige fortellingene om Jesus. Som ungdom på Fjellstrand var jeg med i ungdomsarbeidet i Misjonskirken, den gang «Misjonshuset» lå i «Bryggebakkene». Der kunne fortellingen om Jesus modnes og utvikles videre hos meg til en tydeligere tro.
Påskedagen det året jeg var 14 tok jeg mitt viktigste og største valg i livet: Jeg ville tro på Jesus! Det betydde ikke at jeg forstod alt, men jeg ville bli bedre kjent med Jesus, han som stod opp fra graven. I år er det 53 år siden den påskedagen.
Påskedagen, oppstandelsesdagen, har også av denne grunn fått en sentral plass hos meg. Den kontrastfylte høytiden førte til en ny dimensjon i den unge gutten sitt liv. Jeg er takknemlig fordi jeg ble sendt på søndagsskole, takknemlig til Pinsekirken og Misjonskirken. Mest av alt er jeg takknemlig til Han som kom. Han som er den levende og oppstandne frelseren.
For alle
Hverken påske eller tro er bare for spesielt interesserte! Påske og tro er for alle.
Bibelen formidler at alle mennesker er skapt til å leve i en relasjon til Gud og alle er invitert inn i denne trosdimensjonen. Det som er vanskelig å forstå når det leses fra Bibelen, kan vi erkjenne er vanskelig både å tro og å forstå. Slik Tomas gjorde. Vi kan like fullt velge å la det som er de sentrale og viktige sannhetene om Jesus få være det viktigste.
Slik våren hvert år demonstrerer så vakkert, at livets sterke krefter bryter ut av det som ser tørt og dødt ut, slik kan et nytt liv og en ny tro også få vokse frem i alle som ikke selv ser på seg selv som troende. Troen kan få vokse frem når det åpnes for denne dimensjonen i våre liv. Troen kan innebære et nytt liv og en ny retning. Troen kan bli en kontrast til det livet som har vært eller en ny dimensjon som man tidligere ikke trodde var mulig.
God påske!
Påskehilsen
fra Per Arnholdt Noreng