Jeg har besøkt de fleste barnehagene på Nesodden, private og kommunale, i kraft av min rolle som rådgiver i PPT (Pedagogisk-psykologisk tjeneste). Jeg var i barnehagene for å gjennomføre ulike former for kartlegging der, oftest på grunn av barn som var henvist til PPT.
Spesialpedagog og tidligere rådgiver i PPT
En obligatorisk del av kartleggingen var å observere den helt ordinære dag til dag-praksisen i barnehagen. I disse besøkene i Nesoddens barnehager erfarte jeg legemliggjøringen av kommunens flotte slagord «Sammen skaper vi det gode livet».
Sammen
Jeg er helt sikker på at om vi hadde kartlagt hvor ofte ordet «sammen» blir sagt eller skrevet på alle arbeidsplasser på Nesodden, ville barnehagene tronet øverst på den listen.
Leke sammen, sitte sammen, spise sammen, lære sammen, gå tur sammen, vil være sammen med, vil ikke være sammen med, vi klarer det sammen.
Hadde vi tilføyd beslektede ord som fellesskap, tilhørighet og samarbeid ville det blitt utklassing.
Vi mennesker er skapt til å leve i fellesskap. Barn er helt avhengige av det for å overleve. Å stå trygt alene, forutsetter først å ha hatt en trygg tilknytning til andre. Og det å oppleve seg som en naturlig del av fellesskapet, en bit av helheten, er et grunnleggende behov for oss.
Sammen
Blant de ansatte i barnehagen synes arbeidet mot et godt fellesskap å være helt naturlig og opplagt. Fellesskap mellom barna, og fellesskap mellom barna og de voksne. «Barnet får til sammen i dag, det det får til alene i morgen» er en velkjent læresetning i barnehagene. Ikke fordi målet alltid er selvstendighet, fellesskapet er et mål i seg selv. Hver gang jeg er ute i barnehagene observerer jeg pedagogiske systemer og menneskelige handlinger som hele tiden har dette som mål. De ansatte er designere av fellesskapsopplevelser.
Jeg har observert blikkene fra den voksne mot barnet som sier «jeg ser deg, dette får du til». Jeg har observert de små gestene som inviterer et barn på fanget når barnet er overveldet. Jeg har observert initiativene til danselek som rommer barnet som synes leken som krever mange ord er vanskelig. Jeg har sett leken som flyttes fra gulvet og opp på et bord slik at barnet i rullestolen får deltatt. Jeg har observert de stolte smilene mellom to voksne når et barn for første gang får til noe som har vært veldig vanskelig for barnet tidligere. Jeg har observert den voksne som drar glidelåsen halvveis opp på dressen slik at barnet kan klare resten selv. Jeg har observert samtidige følelsesutbrudd rundt en spennende fortelling fra en engasjerende høytlesning. Jeg har observert sterk felles glede i guttegjengen som har strevd en del med samspill når de blir invitert med på fotball i utetiden. Små og store øyeblikk som gir barna en opplevelse av å være sammen om livet.
Sammen
Noen barn er mer sårbare for ikke å oppleve seg som en naturlig del av «vi-et» i de store barnegruppene. «Sammen skaper vi det gode livet» er sannere for dem enn for noen andre. De og foreldrene deres er helt avhengige av at vi er sammen om dette. Fra mikro- til makronivå. Nærmeste familie, de ansatte i barnehagen, relevante instanser i kommunen, kommuneledelsen og politikere. Det krever ressurser, tid, robuste systemer og ambisjoner. Sammen som en kommune. For å skape dette livsviktige «sammen» for det enkelte barn.
I barnehagene ser jeg hver gang jeg er der, uten unntak, ansatte som jobber målrettet for gode, trygge og utviklende fellesskap for alle. Jeg ser Nesoddens kommuneslagord i praksis.
«Sammen skaper vi det gode livet» starter i barnehagene.